Gå til innhold
Åpen navigasjon

Tilbakemelding

10 trinn for å forbedre overlevelse ved hjertestans

Lær hvordan du implementerer beste praksis for EMS-programmer

1

Opprette et hjertestansregister

Et hjertestansregister er essensen for å kunne gjøre målinger. Kontinuerlig måling vil fastslå om implementeringen av endringen fører til forbedringer og hjelpe deg med å identifisere ytterligere trinn for forbedring. Et register måler mer enn om pasienten lever eller dør, den måler alle aspekter tilknyttet behandlingen.

2

Start trening av HLR veiledning via telefon

Akuttpersonell er det kritiske første leddet i kjeden som redder liv. Mange alarmsentraler har protokoller, men tilbyr ikke HLR via telefon (T-HLR). Å identifisere hjertestans og gi T-HLR for å hjelpe publikum har vist seg å forbedre resultatene.

3

Implementere HLR av høy ytelse

Kvalitets- HLR er en teaminnsats. Ikke bare er tidsintervallet fra kollaps til oppstart av HLR en indikasjon på overlevelse, kvaliteten på HLR er like viktig. Pågående opplærings- og kvalitetsforbedringsprogrammer er viktige anbefalinger for å sikre HLR av høy kvalitet.

4

Start rask utrykning

Overlevelsessjansene faller med 10 prosent for hvert minutts forsinkelse av HLR og defibrillering. Derfor kan rask utrykning av akuttpersonell legge til 5-10 prosent til et lokalsamfunns overlevelsesrate uten at en setter inn ekstra personell og ressurser. Det er avgjørende å ha en tydelig sjekkliste over hendelser/symptomer som utløser rask utrykning og måler utrykningstiden. Så fort man hører om kritiske symptomer kreves umiddelbar utrykning.

5
Man being given CPR with the help of CPR feedback device

Måle gjenopplivinger gitt av helsepersonell

Opptaksenheten for defibrillatoren oppretter et digitalt register som gir nyttig informasjon for å rekonstruere hendelser. Sekund-for-sekund data om hjerterytme og HLR synkronisert med digitalt taleopptak gir hele bildet av hjertehendelsen som skal gjennomgås og læres fra. 

6

Opprette et AED-program for redningspersonell

Offentlig sikkerhetspersonell eller annet utrykningspersonell som f.eks. politi har potensial til å øke overlevelsesratene ved hjertestans. Enkelte samfunn der politiet bruker defibrillering har sett dramatiske forbedringer på overlevelsesraten. For at dette skal være vellykket må en ha oppslutning i hele politi- og EMS tjenesten. Alle politibetjenter må læres opp personlig, heller enn å få nettbasert opplæring.

7

Bruk smartteknologi for å varsle behov for HLR og identifisere AED-lokasjoner

Respons ved hjertestans er en teaminnsats. Smartteknologi er nyttig for å varsle frivillige om en hjertestans i nærheten og identifisere stedet for nærmeste AED. Potensialet til en frivillig redningsarbeider som ankommer åstedet før EMS øker sannsynligheten for å lykkes.

8

Gjøre HLR- og AED-opplæring obligatorisk i skoler og lokalsamfunn

En befolkning hvor alle er opplært i HLR har potensial til å fordoble overlevelsesratene. I mange land har obligatorisk opplæring i HLR vært en del av skolens pensum i mange år. I USA har 34 stater gjort HLR obligatorisk for uteksaminering fra videregående skole. Dette betyr at 2 millioner studenter læres opp i HLR hvert år.

9

Ha som mål å skape ansvarliggjøring

En årlig ytelsesrapport fra akutttjenesten er den beste måten å avgjøre ansvarlighet til samfunnet på. Et system som er transparent i sin utførelse deler viktig informasjon. Informasjonen kan brukes for å fremme organisasjonen hvis resultatene er positive. Hvis resultatene ikke er positive kan informasjonen brukes for å motivere samfunnsledere og politikere til å investere i innsats for forbedringer.

10

Ha som mål å skape en fremragende kultur

Det viktigste er å skape og dyrke en fremragende kultur. En fremragende kultur er en ubetinget bevissthet blant organisasjonens medlemmer om at høye forventninger og høy ytelse definerer standarden på pleien. Det krever lederskap med en tydelig visjon og en langsiktig plan. Å opprettholde en fremragende kultur krever kontinuerlig kvalitetsforbedring.