Hvordan kan simulering hjelpe til med å bygge sterkere team?

Sarah L. Beebe, PhD, APRN, CNM, WHNPr, CHSE

Graduate Medical Education Simulation Lab Program Manager 
PCOM Simulation Center hos Bayhealth 
Bayhealth Medical Center

«Simulering kan bygge bedre team ved å gi dem muligheten til å jobbe med kommunikasjon og faktisk øve på ferdigheter innen teamledelse og teamarbeid. 

Det er vel og bra å snakke om hvordan man bruker forskjellige teamdynamikker, "closed loop communication". Men før du faktisk praktiserer det i en klinisk setting eller i en setting som ligner på hvordan du ville gjort det, skjønner du det ikke. Og det er den ene tingen i programmet vårt som vi ser oftest.

Det er der «a-ha»-øyeblikkene kommer fra, hvor viktig kommunikasjon og det å øve på teamledelsesferdigheter og teamarbeid.»

Jared M. Kutzin, DNP, MS, MPH, RN, FSSH

Associate Professor, Emergency Medicine & Medical Education 
Icahn School of Medicine hos Mount Sinai 
Senior Director of Simulation, Emergency Medicine 
Mount Sinai Hospital

"Simulering forbedrer team på mange måter. Ved å samle individer som ikke alltid har mulighet til å jobbe eller trene sammen, får de muligheten til å øve i et trygt miljø. Dette gir dem sjansen til å lære det grunnleggende innen teamarbeid og kommunikasjon, samt andre Team STEPPS-konsepter som situasjonsovervåking og gjensidig støtte. I tillegg får de øvd på de kliniske ferdighetene som er avgjørende for å behandle pasientene våre daglig.

Vi gjennomfører simuleringer ikke bare i simuleringssenteret, men også hos våre kliniske team, i det faktiske miljøet, i prehospitalt miljø, og i de områdene der teamene våre fungerer daglig. Dette gjør at de kan øve i realistiske omgivelser, og vi kan observere systemene de opererer i med mål om å forbedre disse systemene senere. Jeg tror derfor at simulering bidrar til å forbedre teamene og de grunnleggende ferdighetene i teamarbeid og kommunikasjon, helt frem til disse ferdighetene settes ut i praksis i det kliniske miljøet."

Connie M. Lopez, MSN, CNS, CPHRM, CHSEA, FSSH

Quality and Safety Improvement Consultant, Maternal Child Health Patient Safety 
Patient Safety (KFH/HP) i Northern California-regionen 
Kaiser Permanente

"Simulering kan bidra til å skape bedre team ved å gi dem muligheten til å øve i et realistisk miljø. Uten å måtte ta vare på en virkelig pasient, kan teamene stoppe opp og stille spørsmål om ferdigheter, kunnskap og informasjon. De kan ha diskusjoner innad i teamet og deretter øve sammen, noe som styrker både teamarbeidet og kommunikasjonen. Dette er spesielt nyttig for sjeldne og høyrisiko hendelser som kanskje ikke skjer ofte for den enkelte. Simulering gir dem muligheten til å øve på situasjoner de ikke har opplevd nylig."

Roxane Gardner, MD, MSHPEd, DSc

Executive Director, Center for Medical Simulation 
Assistant Professor-Obstetrics, Gynecology hos Harvard Medical School 
Department of OB/GYN hos Brigham and Women’s Hospital 
Division of Adolescent Gynecology hos Boston Children’s Hospital 
Department of Anesthesia, Critical Care and Pain Medicine hos Massachusetts General Hospital 

"Simulering kan bidra til å skape bedre team på flere måter. Ved Center for Medical Simulation observerte jeg, i mine mer uerfarne dager, hvordan anestesilegeassistenter og anestesifakultetsteam kom sammen i simulering for å håndtere kritiske hendelser på operasjonsstuen, intensivavdelingen eller postanestesiavdelingene.

De fikk muligheten til å finne ut hvordan de skulle organisere seg, delegere roller og bestemme hvilke manøvrer eller terapeutiske tiltak som var nødvendige for å løse situasjonen. Ofte så man en interessant mangel på organisering, fordi de ikke tok seg tid til å delegere roller. Ingen pasient døde, men jeg kunne se at fakultetet stoppet dem, snakket med dem om hva som foregikk, startet dem på nytt, eller bare stoppet, debriefet og deretter tok en lignende case for å øve igjen.

Simulering er ikke begrenset til et senter eller laboratorium. De kan gjennomføre situasjoner på avdelingen, på gulvet (in situ), og samle folk for å håndtere en kollapset treningsdukke eller pasient. Etterpå kan de diskutere samarbeidsferdighetene sine: Hva gikk bra? Hva kan vi gjøre bedre? Å ha sporadiske muligheter til å øve på denne måten hjelper enhetens medlemmer med å forbedre muskelminnet for hvordan de skal organisere seg og samarbeide bedre som et team."