Hvordan kan simulering hjelpe til med opplæring av nye sykepleiere?

Jared M. Kutzin, DNP, MS, MPH, RN, FSSH
Associate Professor, Emergency Medicine & Medical Education
Icahn School of Medicine at Mount Sinai
Senior Director of Simulation, Emergency Medicine
Mount Sinai Hospital

Jarad: Overgangen fra skole til klinisk praksis er en av de mest turbulente periodene i en sykepleiers karriere. Det første året i praksis er helt avgjørende. Hvis sykepleierne ikke lykkes i denne overgangen, risikerer vi at de forlater yrket – noe vi ikke har råd til. Men hva er det som gjør at de mislykkes det første året? Mye av det handler om de mellommenneskelige relasjonene de har med andre ansatte, spesielt andre sykepleiere. Men det handler også om tryggheten og selvtilliten i egne ferdigheter og evner. Mange sykepleiere går ut av utdanningen med den grunnleggende kunnskapen. Men når de begynner i et spesialisert område – som akuttmottaket, fødestuen, operasjonsstuen, pediatrien eller poliklinisk onkologisk behandling – trenger de intensiv opplæring.

Jeg har bakgrunn som akuttsykepleier og jobber mye med å få våre akuttsykepleiere i gang. Det vi ser og hører, er at klasseromsundervisningen de får er god, men ikke tilstrekkelig. De kommer på jobb bekymret for å møte pasienter med komplekse tilstander, og det som virkelig skremmer dem, er mangelen på grunnleggende kompetanse. Vi ser at det finnes programmer, som AACNs spesialistutdanningsprogram, som prøver å integrere sykepleiere i organisasjonens kultur og gi dem verktøyene til å delta i prosessforbedringsprosjekter og navigere i vanskelige situasjoner. Men det er simuleringene som virkelig gjør innholdet til en praktisk erfaring. Derfor må vi gjennomføre flere simuleringer med våre nyansatte, ikke bare kliniske simuleringer – de trenger mye mer av dem – men også simuleringer av vanskelige pasientinteraksjoner og pasienttilfredshet. Bredden og dybden av simuleringer vi kan utføre med nye sykepleiere er uendelig. Vi trenger bare ressursene for å kunne gjøre det, retningslinjer som støtter det, og organisasjoner som støtter oss i dette arbeidet.

Jeg tror det gamle ordtaket om definisjonen av galskap virkelig kommer til sin rett her: Definisjonen av galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat. Hva gjør vi annerledes med igangsetting av sykepleiere i dag enn tidligere? Ikke mye. Vi trenger et paradigmeskifte. Vi trenger mer simulering av høy kvalitet, utført av kvalifiserte personer i akkrediterte fasiliteter, for virkelig å gjøre en endring og få sykepleierne våre i gang på en måte som gjør at de kan bli i yrket på lang sikt.

Sarah L. Beebe, PhD, APRN, CNM, WHNPr, CHSE
Graduate Medical Education Simulation Lab Program Manager
PCOM Simulation Center at Bayhealth
Bayhealth Medical Center

Sarah: På sykehuset vårt bruker vi simulering i vårt akkrediterte spesialistutdanningsprogram for sykepleiere og for alle våre nye sykepleiere. De får mye klasseromsundervisning, men vi bruker simulering for at de skal kunne øve på de nødvendige kommunikasjonsevnene. Som ny sykepleier kan det ofte være utfordrende å si ifra eller snakke med leger og spesialiserte praksisutøvere. Ved hjelp av simulering kan de øve på disse ferdighetene i trygge omgivelser med tilbakemelding og debriefing. Vi bruker også simulering for å øve på lavfrekvente, høyrisiko ferdigheter som en ny sykepleier kanskje ikke ser på et par år, men som de likevel må kunne utføre. Derfor er det nyttig å bruke simulering til situasjoner som simulerte koder eller en pasient som forverres.

Dette er spesielt viktig for ferske sykepleiere, og ikke minst for de som kommer rett fra skolen. Vi håndterer fortsatt noen av begrensningene som COVID påførte akademisk sykepleie. Noen av dem har varierte ferdigheter som de har tilegnet seg gjennom praktisk erfaring fra sykepleierskolen. De kan ha alle de teoretiske ferdighetene, men kanskje ikke fått like mange robuste kliniske muligheter. Eller de bor i et område med begrenset tilgang til gode, robuste kliniske muligheter. Når de begynner på et sykehus, må vi sørge for at alle nye sykepleiere kommer opp på samme nivå. Ved hjelp av simulering kan vi bygge bro over de hullene de måtte ha, slik at de kan håndtere overgangen fra akademisk sykepleie til klinisk praksis.

Roxane Gardner, MD, MSHPEd, DSc
Executive Director, Center for Medical Simulation
Assistant Professor-Obstetrics, Gynecology hos Harvard Medical School
Department of OB/GYN hos Brigham and Women’s Hospital
Division of Adolescent Gynecology hos Boston Children’s Hospital
Department of Anesthesia, Critical Care and Pain Medicine hos Massachusetts General Hospital

Roxane: Det er mye gjennomtrekk blant sykepleiere. Med så mye gjennomtrekk blir nye sykepleiere ofte hastet gjennom utdanningssystemet, og de er kanskje ikke klare til å begynne å ta vare på pasienter med en gang. Når de møter situasjoner de ikke er komfortable med å håndtere, og deres overordnede og mer erfarne kolleger blir stresset fordi de må gjøre mer arbeid selv, fører det til at flere slutter. Dette resulterer i utbrenthet, frustrasjon og en følelse av å ikke bli verdsatt.

Jeg mener at igangsetting er svært viktig, og simulering spiller en avgjørende rolle. Med simulering kan vi standardisere scenarioer som gjenspeiler hva som er viktig i den aktuelle avdelingen. Nye sykepleiere kan bli mer kjent og tryggere, ikke bare med de medisinske situasjonene, men også med hvordan systemet fungerer. Hvor er medisineringsutstyret? Hvor ringer du for å få hjelp? Simulering hjelper dem med å bli kjent med omgivelsene og hvilke ressurser som er tilgjengelige. Ved å bruke simulering på en standardisert måte, kan vi gi dem tilbakemelding om fremgangen deres, forbedringen deres, og hvor godt de gjør det. Vi kan også gi dem muligheter til å prøve igjen hvis de fortsatt ikke mestrer noen aspekter av behandlingsforløpet.

Connie M. Lopez, MSN, CNS, CPHRM, CHSEA, FSSH
Quality and Safety Improvement Consultant, Maternal Child Health Patient Safety
Patient Safety (KFH/HP), Nord-California-regionen
Kaiser Permanente

Connie: Simulering kan være til stor hjelp for nye sykepleiere. En av mine erfaringer som leder i en OB-enhet var å integrere nye sykepleiere ved å pare dem med en erfaren sykepleier. Jeg hadde en sjekkliste over alle situasjonene de skulle oppleve i løpet av den 12-ukers orienteringen. Hvis de ikke fikk muligheten til å oppleve en faktisk situasjon, som for eksempel en blødning, skulderdystoki, akutt keisersnitt eller en diabetespasient, arrangerte jeg en simulering.

Teamene – den erfarne sykepleieren og den nye sykepleieren – møtte meg ukentlig. Vi gikk gjennom deres erfaringer, og jeg identifiserte områdene hvor vi måtte sette opp en simulering. Dette er en utmerket mulighet til å arrangere situasjoner som ikke alltid skjer på forespørsel, men som vi kan simulere for å gi dem den nødvendige erfaringen.