Oppnå høy pålitelighetsstatus gjennom simulering
Et intervju med Lisa Brown, RN, MSN, CHSE
Hør fra Lisa Brown, Senior spesialist innen simulering og utdanning ved Cleveland Clinic Martin Health, om hvordan hun bruker simulering for å drive kvalitetsforbedring. Se videoen eller les transkripsjonen nedenfor.
Lisa Brown, RN, MSN, CHSE er Senior spesialist innen simulering og utdanning ved Cleveland Clinic Martin Health Simulation and Advanced Skills Center i Sør-Florida. Hun har over 24 års erfaring som sykepleier, inkludert over 11 år innen helsesimulering. Lisa har en mastergrad i sykepleierutdanning og er sertifisert helseutdannings-simuleringspedagog (CHSE). Som regional spesialist innen simulering og utdanning leder Lisa utvikling av simuleringsfakultetet i FL-regionen og bistår i design, implementering og evaluering av simuleringspensum. Lisa har også ansvar for det frivillige programmet for standardiserte pasienter og bistår med å lede globale utviklingsprosjekter for fakultetet ved Cleveland Clinic.
Kan du beskrive de primære målene for simuleringsprogrammet ditt og hvordan det bidrar til å forbedre kvaliteten på helsetjenester og pasientsikkerhet?
Lisa: Simuleringsprogrammet vårt er knyttet til helsesimulering og sikkerhet gjennom generelle kliniske ferdigheter samt ikke-tekniske ferdigheter. Men enda viktigere fokuserer vi virkelig på våre tverrprofesjonelle utdanningsprogrammer (IPE) for å påvirke helsesystemer.
Vi vet alle at det å feile er menneskelig. Vi vet at det å samle team for å øve på situasjoner med høy risiko, og kunne diskutere det etterpå, kan virkelig hjelpe med å bygge mønstre som team kan ta med seg i praksisen sin og forbedre den faktiske praksisen.
Det er sannsynligvis der jeg ser den største fordelen med IPE-simulering, spesielt for å virkelig påvirke kvaliteten på helsetjenester og forbedring utover det individuelle silo-nivået.
Hvilke typer pasientscenarioer simulerer dere oftest, og hvorfor er disse en prioritet?
Lisa: Mesteparten av programmet vårt er først og fremst fokusert på å sikre at våre pleiere er klare til å gå inn i sine profesjonelle liv, enten de er nye nybegynnere eller sykepleiere. Vi jobber også med spesialitetsspesifikk kunnskap og ferdigheter som de trenger. Det er mye spesifikt innhold i onboarding, men utover det er det faglig utvikling.
Vi gjennomfører noen simuleringsprogrammer relatert til vurdering, noen høy-risiko simuleringer for å sikre at vi oppfyller behovene til våre pasienter og at vi har kompetente individer som er klare til å håndtere hva enn som kommer deres vei.
Hvordan integrerer du tilbakemeldinger fra simuleringer inn i praksis og politikk i den virkelige verden?
Lisa: Jeg tror det viktigste er å skape, først og fremst, et psykologisk trygt miljø slik at folk føler at de kan engasjere seg. Og når du har fått ditt team eller dine deltakere med på laget, vil de fortelle deg om problemene. De vil fortelle deg om utfordringene de opplever, i tillegg til å lære og utvikle seg selv som livslange lærende.
Det viktigste vi gjør er sannsynligvis å ta tilbakemeldinger om trusler i systemet – enten det er latente sikkerhetstrusler eller potensielle prosessproblemer – og vi har en spesifikk prosess for å sørge for at tilbakemeldingene om hvordan vi kan redusere utfordringene blir innlemmet i politikk og endringer.
Så det å skape en slags høypålitelig organisasjonskonsept er virkelig det jeg mener er essensen.
Hvilke utfordringer har du møtt når du har integrert simulering i organisasjoners eksisterende initiativer for kvalitetsforbedring, og hvordan har du håndtert dem?
Lisa: Etter min erfaring har jeg vært tre forskjellige steder i min simuleringskarriere, og jeg har funnet ut at når simulering starter uten å være fullstendig integrert som et konsept, er det der barrierene oppstår. For da jobber utdanning eller simuleringsgruppen på en måte i sin egen silo, i stedet for å være en fullstendig integrert del av systemet.
For meg handler det derfor om å tilpasse målene for simuleringene med lederne og alle de forskjellige kvalitets- og pasientsikkerhetspersonene og virkelig fortelle en historie. Så det er ikke bare dataene. Det handler virkelig om å fortelle historiene. For meg er dette det viktigste.
Hvordan ser du rollen til virtuell og utvidet virkelighet utvikle seg i sammenheng med forbedring av simuleringskvalitet?
Lisa: VR og utvidet virkelighet er så unik, så engasjerende, og det er så spennende å se hvordan den har vokst. Og jeg ser virkelig at den har påvirket kvaliteten ved sin evne til å utnytte kommunikasjon og samle team, uten nødvendigvis å måtte være på samme sted.
For meg ligger kraften i VR og AR virkelig i det å bringe team sammen igjen for å kunne jobbe og finpusse kommunikasjonen, virkelig forstå hverandres roller, og arbeide med samme rammeverk for hva enn situasjonen er som de jobber med.
