Hvis du jobber med grunnutdanning i medisin, kjenner du kanskje til at Association of American Medical Colleges (AAMC), American Association of Colleges of Osteopathic Medicine (AACOM) og Accreditation Council for Graduate Medical Education (ACGME) samarbeider om å utvikle et sett med grunnleggende kompetanser for medisinske utdanningsprogrammer i USA. Disse kompetansene, som etter planen skal lanseres tidlig i 2024, har som mål å gjøre overgangen til turnus mer smidig.² or å bidra til utviklingen av disse kompetansene har medlemmer av utdanningsmiljøet delt sine innspill om hvilke ferdigheter de mener er helt essensielle.³

I denne artikkelen ser vi på fire sentrale ferdigheter – og hvordan simulering kan brukes til å lære dem bort og vurdere dem, slik at studentene er godt forberedt på å gi trygg og effektiv pasientbehandling når de begynner i turnus. 

Ifølge Accreditation Council for Graduate Medical Education (ACGME) er målet med å vurdere studentenes anvendelse av medisinsk kunnskap å undersøke deres evne til å bruke denne kunnskapen i klinisk problemløsning og klinisk resonnering – prosessen der klinikere observerer, samler og tolker data for å stille diagnoser og behandle pasienter.⁴ Evnen til å overføre kunnskap til praksis er avgjørende for trygg og effektiv pasientbehandling, men har vist seg å være en utfordring for mange studenter.⁵

I en undersøkelse blant 123 praksisansvarlige i indremedisin mente flertallet at de fleste studentene begynner i praksis med kun svake eller middels kunnskaper om sentrale begreper innen klinisk resonnering.⁶ De fleste var også enige om at en strukturert undervisning i klinisk resonnering bør inngå gjennom alle fire år av medisinstudiet.⁷

Simulering blir ofte fremhevet som et viktig verktøy for å vurdere klinisk resonnering, nettopp fordi det gjør det mulig å måle hele oppgaven – altså alle deler av den kliniske resonneringsprosessen, fra informasjonsinnhenting til differensialdiagnostikk, behandling og oppfølging.⁸ Slike helhetlige vurderinger er avgjørende for å gi studentene konstruktiv tilbakemelding som styrker deres kliniske resonnering.⁹

Denne ferdigheten samsvarer med kjerneaktivitet (EPA) 1: Innhente en anamnese og utføre en klinisk undersøkelse.¹⁰ EPA-ene ble utviklet av Association of American Medical Colleges (AAMC) i 2014, og beskriver et sett med profesjonelle oppgaver som medisinstudenter skal kunne utføre med indirekte veiledning når de begynner i turnus.¹¹

I en undersøkelse fra 2017 blant ledere for turnusprogrammer i indremedisin, svarte 97 % at dette er én av de tre viktigste kjerneaktivitetene (EPA-er) de forventer at nye turnusleger behersker allerede første dag.¹²

Ifølge ACGME blir simulering stadig viktigere som en del av ferdighetsbasert læring innen pasientbehandling, inkludert det å ta en pasientanamnese og utføre klinisk undersøkelse.¹³ Når ferdighetsbasert læring kombineres med målrettet øving, har det vist seg å gi betydelige læringsresultater.¹⁴

En spesifikk type klinisk undersøkelse som særlig illustrerer viktigheten av målrettet øving, er den kardiopulmonale vurderingen. Denne komplekse undersøkelsen krever at man integrerer inspeksjon, palpasjon og auskultasjon i lys av pasientens symptomer og sykehistorie.¹⁶

En studie undersøkte ferdighetene i kardiologi ved sengekanten.¹⁷ Studentene gjennomførte målrettet øving på hjertelyder ved hjelp av datamoduler koblet til den kardiopulmonale simulatoren Harvey. Etter testen hadde de nesten doblet sine grunnleggende resultater – på halvparten av tiden sammenlignet med kontrollgruppen, som øvde gjennom tradisjonelle praksisformer som visittundervisning. Studien viser at simuleringsteknologi som legger til rette for målrettet øving i kliniske ferdigheter gir betydelige læringsgevinster på relativt kort tid, med minimalt behov for involvering fra undervisningspersonell.¹⁸

Denne ferdigheten samsvarer med kjerneaktivitet (EPA) 9: Samarbeide som medlem av et tverrfaglig team.¹⁹

Teamarbeid og samarbeid omtales ofte som 'myke' ferdigheter – selv om de i praksis er alt annet enn myke.²⁰ Effektivt samarbeid styrker både pasientsikkerhet, effektivitet og kvaliteten på behandlingen.²¹

I Joint Commission sin årsrapport for 2022 om alvorlige hendelser, fremgår det at svikt i kommunikasjon fortsatt er den viktigste årsaken til slike hendelser. Dette inkluderer manglende felles forståelse eller mentalt bilde blant teammedlemmer, samt fravær av eller utilstrekkelig kommunikasjon av kritisk informasjon i teamet.²²

Et godt utformet simuleringsscenario gir studentene mulighet til å lære å samarbeide effektivt – uten at det innebærer noen risiko for ekte pasienter. Ved University of Missouri deltar studentgrupper fra medisin, helsefaglig administrasjon, farmasi, respirasjonsterapi og sykepleie i en simulering av en akuttmottakssituasjon under en influensaepidemi. Studentene blir vurdert ikke bare på hva de gjør, men også på hvor godt de samarbeider.²³

Denne ferdigheten samsvarer med kjerneaktivitet (EPA) 10: Gjenkjenne en pasient som trenger akutt eller øyeblikkelig hjelp, og igangsette vurdering og behandling.²⁷

Nye turnusleger er ofte de første som responderer i akuttmottak, eller som blir varslet om unormale prøvesvar eller pasienter som forverres.²⁸ Likevel viser forskning at medisinstudenter i fjerde studieår er mindre forberedt på å håndtere ustabile pasienter enn pasienter med ikke-akutte tilstander.²⁹ Dette kan delvis skyldes at de fleste studenter ikke får nok erfaring med akutte situasjoner i løpet av sin praksis i akuttmedisin.³⁰

Visse akutte tilstander – spesielt hjertestans – er langt mindre sannsynlige å oppleve i praksis.³¹

Simulering kan gi studentene erfaring med realistiske akutte situasjoner som de ellers kanskje ikke ville ha opplevd – uten at det innebærer noen risiko for ekte pasienter. I tillegg bidrar simulering til standardisering i opplæringen ved å sikre at alle studenter får samme erfaring.

Mange organisasjoner tar nå i bruk  Medisinsk simulering med virtuell virklighet (VR) fordi den gir studentene mulighet til å fordype seg i realistiske omgivelser der de kan øve på å gjenkjenne akutte situasjoner. VR gir også trening i flere ferdigheter, inkludert teamarbeid – noe som er spesielt viktig i tidskritiske nødsituasjoner. I denne virtuelle verdenen kan en student møte en pasient med trykk i brystet, forstå at pasienten trenger akutt hjelp, og starte vurdering og behandling i samarbeid med teamet – før de går videre til å håndtere en full hjertestans, alt i ett og  samme scenario.

For Linda Boyd, D.O., visepresident for akademiske anliggender og dekan ved West Virginia School of Osteopathic Medicine, er en av de viktigste styrkene ved VR-simulering dens evne til å gi studentene trening i effektiv kommunikasjon – særlig med pasientenes pårørende. 'Siden medisin handler om langt mer enn å gi riktige medisiner og bestille riktige tester, er det svært verdifullt for medisinstudenter å få øve i realistiske og komplekse scenarier,' sier hun.³²