Det samme er visjonen til Jens Schwindt, administrerende direktør i SIMCharacters.

Han er barnelege, og denne dobbeltrollen har han hatt over ti år og da med fokus på opplæring og pasientsikkerhet. Dette arbeidet har ført ham verden rundt for å møte tusenvis av likesinnede. Ved hvert møte kom det samme spørsmålet opp: Hva er de viktigste faktorene som trengs til et optimalt opplæringsmiljø der helsepersonell kan utvikle seg?

Kort sagt er det en omjustering av simulerings-metodikk. Ikke hva blir det trent på, men hva er den beste tilnærmingen og tankegangen for opplæring? Et fokus på å skape en tilknytning til materialet som gjør mer enn å utvikle kompetanse og ferdigheter og fremkaller ekte følelsesmessige reaksjoner hos deltakerne og løfter engasjementet, empatien og tilpasningsevnen.

Et fokus han kaller «High Emotion-simulering».

«Jo dypere vi setter oss inn i scenarioet og reflekterer på den faktiske situasjonen, jo bedre kan vi forberede elevene til å være der og bidra til å redde virkelige liv.»

I årevis ledet Jens kurs og kjørte simuleringer med en rekke forskjellige teknologi- og læringsmetoder. Hver gang følte han behovet for å flytte grensene for øvelsene, særlig når det gjaldt medmenneskelighet. Det er én ting å intubere en anatomisk korrekt, simulert luftvei, men noe helt annet å intubere et virkelig barn med åndedrettsproblemer og under høyt følelsesmessig press.

Han ønsket seg en tilnærming som brøt grensene for visuell troverdighet. Det var ikke bare nok at utseendet og funksjonene skulle være naturtro, simuleringen måtte også etterligne kompleksiteten i menneskelige følelser for å fremkalle det samme i deltakerne.

Jens fortsatte å utfordre. Hvordan kan vi skape det mest mulig realistiske opplæringsmiljøet i nyfødtomsorgen? I alle medisinske disipliner, særlig innen neonatalogien, må personalet være optimalt forberedt på kravene ved å ta vare på disse mest sårbare av alle pasienter. Øvelse på virkelige spedbarn er selvfølgelig uaktuelt.

Problemet måtte løses teknisk. Jens hadde tidligere jobbet med flypiloter og merket seg at alle var så imponert over hvordan simulatorer føltes like ekte som i et virkelig fly. Dette ga ham et mål for hva han ønsket å reprodusere i simuleringstrening.

Videre konsultasjoner la grunnlaget etter hvert som han snakket med medisinske eksperter, spesialeffektdesignere, biomedisinske ingeniører og maskinvare- og programvaredesignere (Jens fortalte hvordan enkelte gjennombrudd skjedde når han snakket med ingeniører som hadde arbeidsplass på et unikt sted: «De smarteste folkene på de fleste sykehus holder til i kjelleren. De er ingeniører som venter på at legene skal komme ned til dem med ideer som de skal utvikle.»)

Han skapte noe nytt med virkelighetsnær ytre og indre anatomi, hud som føltes som menneskehud, og ekte menneskehår. På innsiden skulle det ha all den høyteknologiske funksjonaliteten som ville gi mulighet for et bredt spekter av medisinske prosedyrer og videoopptak av prestasjoner.

Det var også svært passende, siden han var i starten av denne reisen. Den første utgaven var en prematur baby med navnet Paul. Bare Paul. Det var også et bevisst valg.

 Paul får snart selskap av Emily og Emma. Disse to utmerker seg også.

På innsiden er Emily og Emma identiske. De er begge terminfødte spedbarn. Men på utsiden er det en tydelig forskjell: Emily er hvit, Emma er svart. Det er ikke bare hudfargen, men også ansiktstrekkene og hårtypen.

Mens globale trender for spedbarnsdødelighet stadig blir bedre, er det fremdeles en stor forskjell i statistikken med hensyn til etnisitet, særlig i Europa og Amerika. «Emily og Emma er forskjellige individer fordi vi ønsker å utfordre ubevisste fordommer», forklarte Jens. «Vi som et samfunn må identifisere og støtte svært reelle problemer og utfordringer som forskjellige grupper står overfor.»

Konseptet med simulering og en virkelig naturtro opplevelse er ikke noe nytt innen medisin, men tilbudet fra SIMCharacters skiller seg ut. En sømløs kombinasjon av avansert teknologi som både ser og føles ekte ut, forvandler en simulering til en kompetanseøvelse som engasjerer alle sansene. «High Emotion» gir enkeltpersoner muligheten til å utvikle empati og tilpasse seg ikke-verbal kommunikasjon som endrer pasientbehandling med en virkelig autentisk representasjon.