Er du trygg på sykehusets nåværende metode for å identifisere og redusere skjulte sikkerhetstrusler (LST-er) i systemet for å forbedre pasientsikkerheten?

Latente sikkerhetstrusler (LST-er) omtales ofte som «ulykker som bare venter på å skje».”² LST-er er systemfeil som ikke er umiddelbart synlige og som kan gjøre det lettere for helsepersonell å begå feil.³

Det er økende anerkjennelse for bruk av in situ-simulering – altså simulering som foregår i det virkelige helsemiljøet – som et kraftfullt verktøy for kvalitetsforbedring og for å avdekke latente sikkerhetstrusler.⁵

Les videre for å se hvordan du kan bruke in situ-simulering til å avdekke latente sikkerhetstrusler og drive kvalitetsforbedring på sykehuset ditt.

Fordi den foregår i det faktiske kliniske miljøet, gir in situ-simulering en unik mulighet til å avdekke latente sikkerhetstrusler knyttet til eget utstyr, lokaler, prosesser og prosedyrer – før de noen gang når pasienten

Dr. Andrew Petrosoniak, MD, MSc (Med Ed), FRCPC, akuttlege og leder for traumeteamet ved St. Michael’s Hospital i Toronto, Canada, sammenligner in situ-simulering med kollisjonstesting av biler.⁶ "Du kan forestille deg at ingen bilprodusent noen gang vil lansere en bil som ikke er kollisjonstestet,» påpeker han. «Det er ikke nok å bare kjøre den rundt i nabolaget og si at den er trygg. Den må utsettes for en kollisjon. Med simulering er det akkurat samme prosess. Vi kan gjenskape systemer og prosesser, og vi kan studere fysiske omgivelser mye bedre ved hjelp av simulering – og forstå nøyaktig hvordan ting vil fungere før en pasient noen gang ankommer."

Nedenfor ser vi på fem typer latente sikkerhetstrusler som simulering har bidratt til å avdekke, sammen med konkrete eksempler på hvordan sykehus har brukt dette kraftfulle verktøyet til å styrke pasientsikkerheten.

Eksperter på pasientsikkerhet er enige om at kommunikasjon og teamarbeid er en avgjørende del av trygg og effektiv pasientbehandling.⁷ Men svikt i kommunikasjonen er den viktigste årsaken til alvorlige hendelser..⁸

In situ-simulering gir et risikofritt miljø for å vurdere og forbedre teamdynamikk og kommunikasjon. Simuleringer kan gjenskape tverrfaglige scenarier som involverer samhandling mellom ulike helsepersonell, inkludert leger, sykepleiere, farmasøyter og andre teammedlemmer. Et godt utformet simuleringsscenario, etterfulgt av en grundig careful debrief kan identifisere latente sikkerhetstrusler knyttet til feilkommunikasjon, misforståelser eller svikt i kommunikasjonen mellom ulike medlemmer av helseteamet.

Når du tenker på scenarier der godt teamarbeid er helt avgjørende, er det naturlig å tenke på akuttkoder. En studie av traumebehandling med in situ-simulering og teamtrening avdekket 843 latente sikkerhetstrusler i løpet av 12 simuleringer.⁹ Femti prosent av disse var knyttet til teamarbeid og kommunikasjon, og mange ble kategorisert som kritiske trusler

Den felles mentale modellen – eller det å ‘få alle på samme side’ – er velkjent som et viktig element for vellykket teamarbeid og samarbeid i helsetjenesten.¹⁰

Simulering har vist seg å bidra til å utvikle felles mentale modeller i tverrfaglige helseteam.¹¹ Etter å ha deltatt i simuleringer ved Cincinnati Children's Hospital Medical Center, fant teamet at utvikling av en felles mental modell var så avgjørende at sykepleierne i frontlinjen insisterte på at det skulle legges til i deres gjenopplivingsskjema som et punkt som må kommuniseres til teamet innen de første 3–5 minuttene av behandlingen av en kritisk syk pasient.¹²

In situ-simulering kan effektivt identifisere vanlige kunnskapshull hos ansatte gjennom alle trinn i et scenario. For eksempel kan du ved å kjøre ett enkelt akuttkode-scenario avdekke kunnskapshull – fra korrekt dosering av adrenalin, til utførelse av hjertelungeredning av høy kvalitet, til riktig bruk av utstyr som defibrillator.

Fordi akuttkoder er sjeldne nødsituasjoner, kan det være en utfordring å holde ferdighetene oppdatert – men konsekvensene kan bli store ved hjertestans. Ved Boys Town National Research Hospital i Boys Town, Nebraska, avdekket simulering et kunnskapshull knyttet til defibrillatorene. Sykehuset hadde kjøpt nye defibrillatorer i 2021 – men fordi de aldri hadde vært i bruk, var personalets kompetanse ikke lenger oppdatert. Å avdekke dette kunnskapshullet gjorde det mulig å iverksette korrigerende tiltak og sikre at personalet var kompetente før en reell hjertestans. Dette var bare ett av de utallige latente sikkerhetstruslene  de avdellet gjennom simulering.

Et sykehus i New York City gjennomførte 74 akuttkode-simuleringer.¹³ De registrerte 29 tilfeller av kunnskapshull knyttet til bruk av defibrillator – inkludert hvordan man slår den på, forskjellen mellom AED-modus og manuell modus, bruk av tilbakemeldingsmekanismen for HLR og korrekt plassering av elektroder. Etter denne oppdagelsen har de lagt til undervisningspunkter i debriefingen for å styrke kunnskapen om defibrillator etter hver simulering, og de gjennomfører nå mer opplæring og repetisjon i simuleringssenteret.

Simulerte scenarier gir helsepersonell muligheten til å øve på hele prosessen med legemiddelhåndtering – fra forskrivning til utlevering og administrering til pasienten.

Blant de vanligste feilene som simulering har avdekket, finner vi:

Akuttmottaket for barn ved Cincinnati Children’s Hospital Medical Center gjennomførte 90 simuleringer i reelle omgivelser.¹⁴ Resultatet? De avdekket hele 73 kritiske sårbarheter – og 30 % av disse var knyttet til legemiddelsikkerhet, blant annet:

En annen multisenterstudie med simuleringer av akutte obstetriske situasjoner avdekket problemer knyttet til:¹⁵

I alle disse eksemplene gjorde simulering det mulig for sykehusene å iverksette korrigerende tiltak – før en eneste pasient ble berørt.

Dr. Andrew Petrosoniak fortalte hvordan sykehuset hans brukte simulering for å forbedre protokollen for massiv transfusjon – med dramatiske resultater.¹⁶

De avdekket blant annet følgende utfordringer:

De effektiviserte prosessen for å bestille blod og lærte opp portørene i hvor kritisk det er å få blod raskt til en traumepasient. Da de senere målte hvordan justeringene i protokollen påvirket den faktiske pasientbehandlingen, fant de imponerende resultater:

Dette eksempelet viser at bruk av simulering for å avdekke og forbedre protokollutfordringer kan ha en betydelig innvirkning på pasientbehandlingen.

En av de største fordelene med simulering i reelle omgivelser er at du bruker ditt eget utstyr. Gjennom dette har mange sykehus avdekket problemer knyttet til:

I én studie med 18 simuleringer i reelle omgivelser på tvers av 11 akuttmottak, ble det avdekket hele 158 kritiske sårbarheter – hvorav 25 % var knyttet til utstyr,¹⁸ blant annet:

Simuleringer kan også tilpasses til å omfatte feil på medisinsk utstyr. Dette gir helsepersonell mulighet til å øve på hvordan de håndterer slike situasjoner, og identifisere LST-er knyttet til utstyrets pålitelighet, vedlikeholdsproblemer og mulige konsekvenser for pasientbehandlingen.

Flere studier viser en klar sammenheng mellom en positiv sikkerhetskultur – der sikkerhet er en felles prioritet – og bedre pasientsikkerhet.¹⁹

Simuleringer i klinisk praksis kan bidra til å fremme en sikkerhetskultur ved å vise teamene dine at de spiller en avgjørende rolle i å forbedre systemet – og gi dem tryggheten og kunnskapen til å påvirke pasientbehandlingen positivt på sykehuset.