Gå til innhold

3 kraftfulle fordeler med tverrfaglig simuleringstrening for hjertestans

“Simulering har blitt brukt i flere tiår for intra-profesjonelle simuleringer, og for å bygge praksis innenfor en profesjon. Det er på tide at vi nå tenker på eksempler der vi kan samarbeide med hverandre i en tverrprofesjonell modell, som er hvordan pasienter helhetlig blir tatt hånd om.” 

– Jennifer McCarthy, MAS, NRP, CHSE-A

Direktør for klinisk simulering ved Seton Hall University 
President/grunnlegger av 579 Solutions 
Tidligere programleder for paramedisinsk vitenskap 

Jennifer McCarthy

 

Under akutte nødsituasjoner som hjertestans utenfor sykehus (OHCA), er sømløs koordinering mellom klinikere avgjørende for å opprettholde sterke ledd i overlevelseskjeden. Likevel trener team ofte i avgrensede fagmiljøer. 

Tverrprofesjonell simuleringstrening innen helsevesenet er en form for tverrprofesjonell utdanning i helsevesenet (IPE). Tverrprofesjonell utdanning i helsevesenet (IPE) beskrives ofte som “helsepersonell fra to eller flere fagområder som lærer med, fra og om hverandre.”1 Tverrprofesjonell simuleringstrening for hjertestans gir en risikofri mulighet for team å komme sammen for å trene på nødsituasjoner som OHCA. 

I denne artikkelen diskuterer vi tre kraftfulle fordeler du kan oppnå ved å bruke tverrprofesjonell simuleringstrening for hjertestans, for å sikre at dine team er forberedt på å respondere effektivt på OHCA-nødsituasjoner. 

Team of ems moving a trolley with manikin and a nurse waiting

1. Styrke teamarbeid under overleveringer

80% of EMS personnel report not having any formal training in hand-offs.²
83% of EMS personnel feel that there’s room for improvement in the handoff process.³

En effektiv overlevering fra akuttmedisinske tjenester (EMS) til akuttmottaket (ED) er spesielt kritisk under en nødsituasjon som hjertestans utenfor sykehus (OHCA), der hvert sekund teller.4 Pasienter som opplever OHCA har en høyere sjanse for å overleve dersom det er en sterk kobling mellom prehospital behandling og behandling på sykehus.5 

Likevel er overleveringer ofte uorganiserte og kaotiske, fulle av avbrytelser som støy og gjentatte spørsmål.6 I mange tilfeller er det ingen standardisert rapportering ved overlevering fra EMS til ED for OHCA-pasienter, og kommunikasjonen varierer.7 En studie fant at nøkkelinformasjon ikke blir vurdert i opptil 86% av OHCA-overleveringene.8 

En studie fra 2023 som omfattet over 13 000 pasienter fant at tiltak for å forbedre samarbeid i tverrfaglige helseteam kan redusere pasientdødeligheten med 28%.9 Treningssimuleringer for team har vist seg å bidra til å skape sterkere team ved å forbedre kommunikasjon, samarbeid og ledelse.10 

 

“Det er vel og bra å snakke om hvordan man kan bruke forskjellige teamdynamikker som lukket sløyfekommunikasjon og delte mentale modeller og slikt. Men før du faktisk praktiserer det i en klinisk setting eller i en setting som ligner på hvordan du ville gjort det, forstår du det bare ikke. Det er den ene tingen i programmet vårt som vi ser oftest.”

– Sarah L. Beebe, PhD, APRN, CNM, WHNPr, CHSE

Leder for Simuleringslabb for Graduate Medical Education  
Bayhealth Medical Center 

Sarah L. Beebe

Team of workers doing simulation training on a SimMan

2. Bygge gjensidig respekt og forståelse

En rapport fra 2023 undersøkte faktorene som påvirker behandlingen av OHCA. De samlet perspektivene til nødetatene, inkludert 911-telekommunikatører, politiet, brannmenn og ambulansepersonell.11 

Respondentene var enige i at forholdene mellom ulike aktører innen responsystemet har stor innvirkning på teamarbeid under en OHCA.12 De foreslo at bedre forståelse av ulike roller kunne bidra til å forbedre disse forholdene.13 

I rapporten uttrykte en ambulansearbeider at, “Mange sykepleiere og leger sier, ‘Hvorfor gjorde dere ikke dette?’ [Jeg sier] ‘Innså du hvor liten plass vi har å jobbe på? I en ambulanse og/eller miljøet, lent mot en vegg?’ Jeg føler at det er en avstand der … vi er ikke mange hender og er i noen svært vanskelige miljøer. Jeg skulle ønske det var en måte å få den utdanningen ut til noen av dem vi jobber tett med.”14 

 

Respondentene mente at trening i tverrfaglige team vil forbedre teamets prestasjoner under en OHCA.15

 

Når team kommer sammen for simulering av hjertestans-scenarier i stedet for å trene isolert, kan de bedre forstå hverandres virkeligheter. Simulering gir en perfekt mulighet til å gjøre dette i et trygt miljø uten risiko

Ved å være side om side i simulering … [bremser vi ned for faktisk å anerkjenne alles rolle i det hastige miljøet," forklarer Jennifer McCarthy, MAS, NRP, CHSE-A, direktør for klinisk simulering ved Seton Hall University, president/grunnlegger av 579 Solutions, og tidligere programleder for paramedikervitenskap. 

Winona Health, et helsesystem i Winona, Minnesota, inviterer jevnlig det lokale ambulanseteamet, paramedikere og brannvesenet til tverrfaglig simuleringstrening. 

Det er en flott måte å begynne å integrere ulike typer helsepersonell og begynne å forstå perspektivet til noen andre,” forklarer Karla Eppler, ME-PD, NRP, tidligere direktør for læring og utvikling ved Winona Health. 

 

“Ofte fokuserer vi på ‘Hva er viktig for meg?’ Og realiteten er, den neste personen som skal ta vare på pasienten, har kanskje en annen prioritet eller ulike ferdigheter. Det er bra for andre å se et større perspektiv enn bare deres egne små verden.”

– Karla Eppler, ME-PD, NRP

Tidligere direktør for læring og utvikling ved Winona Health 

Karla Eppler

Team of different professionals working on a SimMan simulation training.

3. Testing og forbedring av nye HLR-protokoller 

Simulering har vist seg å hjelpe helsevesenet med å effektivt teste og forbedre nye gjenopplivingsprotokoller før de brukes på faktiske pasienter.16 

I 2024 opprettet byen Boston, Massachusetts, et initiativ for byomfattende Ekstrakorporal Kardiopulmonal Gjenopplivning (ECPR). ECPR innebærer igangsetting av venoarteriell ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO) hos pasienter som opplever hjertestans.17 

De samlet nødetatspersonell og to sykehusbaserte team (akuttmedisin og ECMO) for en realistisk in situ-simulering (simulering som finner sted i det faktiske arbeidsmiljøet). De hadde fokus på å avdekke systemproblemer og muligheter for å forbedre den nye protokollen. 

For å maksimere hjertestanssimuleringsscenarioets realisme for deltakerne, valgte de å bruke MegaCode Kelly™-dukke. Dukken muliggjorde endotrakeal intubasjon, defibrillering, administrering av intravenøs og intraosseøs medisinering, samt bruk av en mekanisk brystkompresjonsenhet. 

Ved å samle disse teamene for en tverrfaglig in situ-simulering med en strukturert debriefing, klarte de å avdekke flere skjulte sikkerhetstrusler (eller ulykker som venter på å skje) – innen områder som: 

 

skjulte sikkerhetstrusler

Testing av systemet gjennom hele overlevelseskjeden 


En enkel, godt utformet interprofesjonell simuleringsscenario kan teste og forbedre responsen på OHCA gjennom hele overlevelseskjeden. Vurder dette scenarieeksempelet: 
 
Simuleringen følger en 58 år gammel mann som opplever OHCA på en parkeringsplass ved et kjøpesenter. Scenariet begynner med en 911-operatør som gir telefonassistert HLR-instruksjoner til en forbipasserende, etterfulgt av en politibetjent som ankommer for initial håndtering av stedet og fortsatt HLR. Deretter rykker brannvesenets personell inn med avansert utstyr, inkludert hjertestarter (AED) og oksygenstøtte, før ambulansepersonell ankommer for å gi avansert hjerte-lungeredning (ACLS) og koordinere transport. Simuleringen avsluttes med en strukturert overlevering til akuttmottakets team. 
 
Gjennom hver overgang øver deltakerne på kritisk kommunikasjonsarbeid under overlevering, samtidig som de opplever de unike utfordringene og perspektivene fra hver disiplin – fra operatører som håndterer flere nødanrop til politibetjenter som balanserer medisinsk hjelp med sikkerhet på stedet, og fra brannmenn som skifter mellom rednings- og medisinske roller til ambulansepersonell som tar komplekse transportbeslutninger. 

 

Viktige punkter 

Interprofesjonell simuleringstrening er ikke bare en “hyggelig ekstrating.” Det er et must for å bygge en samarbeidskultur som redder liv. Simulering gir en sjelden mulighet til å bryte ned siloer, skjerpe teamytelse og til slutt ha en positiv innvirkning på resultatene fra OHCA

Enten du planlegger din første interprofesjonelle simulering eller utvider programmet ditt, hold én ting i fokus: den beste omsorgen skjer når fagdisipliner trener – og vokser – sammen. 

 

Referanser

1. Naike Bochatay, Ju, M., O’Brien, B. C., & Schaik, van. (2024). En oversiktsstudie av interprofesjonelle simuleringsbaserte opplæringsprogrammer for team. Simulation in Healthcare. https://doi.org/10.1097/sih.0000000000000792 

‌2. Howell, D. M., Margius, D., Li, T., Cohen, A. L., McCann-Pineo, M., Haddad, G., Becker, L., Young, E. A., Rolston, D. M., & Jafari, D. (2023). Overlevering av pasienter i hjertestans fra akuttmedisinske tjenester til akuttmottaket: En retrospektiv videostudie av varighet og detaljer i overleveringen. Resuscitation, 189, 109834. https://doi.org/10.1016/j.resuscitation.2023.109834 

3. Ibid. 

4. Ibid. 

5. Overlevering av pasienter med hjertestans utenfor sykehus fra prehospital til sykehusbasert behandling: En retningslinje fra Dutch Resuscitation Council. (2022). Dutch Resuscitation Council. Hentet fra https://www.reanimatieraad.nl/app/uploads/2022/11/Guideline-Handover-of-the-out-of-hospital-cardiac-arrest-patient-from-prehospital-to-in-hospital-care.pdf 

6. Howell, D. M., Margius, D., Li, T., Cohen, A. L., McCann-Pineo, M., Haddad, G., Becker, L., Young, E. A., Rolston, D. M., & Jafari, D. (2023). Se referanse #2. 

7. Ibid. 

8. Ibid. 

9. Weller, J. M., Mahajan, R., Fahey-Williams, K., & Webster, C. S. (2024). Teamarbeid betyr noe: teamets situasjonsbevissthet for å bygge høytpresterende helseteam, en narrativ oversiktsstudie. British Journal of Anaesthesia, 132(4), 771–778. https://doi.org/10.1016/j.bja.2023.12.035 

‌10. Murphy, M., Curtis, K., & McCloughen, A. (2016). Hva er virkningen av tverrfaglig team-simuleringstrening på teamytelse og effektivitet i pasientbehandling? en integrativ oversiktsstudie. Australasian Emergency Nursing Journal, 19(1), 44–53. https://doi.org/10.1016/j.aenj.2015.10.001 

‌11. Missel, A. L., Dowker, S. R., Dzierwa, D., Krein, S. L., Coulter-Thompson, E. I., Williams, M., Trumpower, B., Swor, R. A., Hunt, N., & Friedman, C. P. (2023). Faktorer som påvirker behandlingen av hjertestans som oppstår utenfor sykehus: En kvalitativ studie av nødhjelpspersonell. Faktorer som påvirker behandlingen av hjertestans utenfor sykehus: En kvalitativ studie av nødhjelpspersonell, 12(10). https://doi.org/10.1161/jaha.122.027756 

‌12. Ibid. 

13. Ibid. 

14. Ibid.  

15. Ibid.  

16. Jansson, P. S., Underiner, R., Baymon, D. E., Eyre, A. J., & Seethala, R. R. (2025). Flere organisasjoners og tverrfaglig høysimulering av ekstrakorporal hjerte-lungeredning for hjertestans utenfor sykehus. Journal of EMS Medicine. https://doi.org/10.35616/jemsm.2024.00115 

‌17. Ibid.