“I mange år har simulering først og fremst blitt brukt til å bygge ferdigheter innenfor én profesjon om gangen. Nå må vi i større grad ta i bruk tverrprofesjonelle modeller som speiler hvordan pasientbehandling foregår i virkeligheten..” 

– Jennifer McCarthy, MAS, NRP, CHSE-A

Direktør for klinisk simulering ved Seton Hall University 
President/grunnlegger av 579 Solutions 
Tidligere programleder for paramedisinsk vitenskap 

I akutte nødsituasjoner som hjertestans utenfor sykehus er tett og godt koordinert samhandling mellom ulike faggrupper avgjørende. Når hvert ledd i overlevelseskjeden fungerer optimalt, øker sjansen for et godt utfall for pasienten. Likevel foregår mye av treningen i helsevesenet fortsatt innenfor avgrensede fagmiljøer, der yrkesgruppene øver hver for seg.

Tverrprofesjonell simuleringstrening er en viktig del av det som kalles tverrprofesjonell utdanning i helsevesenet (IPE). Begrepet brukes ofte om situasjoner der helsepersonell fra to eller flere fagområder lærer med, av og om hverandre. Målet er å styrke forståelsen for hverandres roller og ansvar, og legge til rette for bedre samhandling i praksis. Når denne tilnærmingen kombineres med simulering, får teamene en trygg og realistisk arena for å trene på komplekse og tidskritiske hendelser som akutt hjertestans utenfor sykehus.

Tverrprofesjonell simuleringstrening for hjertestans gir team en risikofri mulighet til å øve sammen, teste samhandlingsmønstre og bygge felles situasjonsforståelse før det virkelig gjelder. I denne artikkelen ser vi nærmere på tre sentrale fordeler ved å ta i bruk en slik treningsform, og hvordan den kan bidra til at teamene er bedre rustet til å håndtere nødsituasjoner på en effektiv og koordinert måte.

1. Bedre teamarbeid ved kritiske overleveringer

En effektiv overlevering fra akuttmedisinske tjenester (EMS) til akuttmottaket (ED) er helt avgjørende i akutte situasjoner som hjertestans utenfor sykehus (OHCA), der hvert eneste sekund kan være forskjellen på liv og død.⁴ Pasienter som rammes av OHCA har dokumentert høyere overlevelsessjanse når det er god sammenheng mellom den prehospitale behandlingen og den videre oppfølgingen på sykehus.⁵

Likevel viser praksis at overleveringer ofte er preget av manglende struktur og høy grad av kaos. Avbrytelser i form av støy, parallelle samtaler og gjentatte spørsmål gjør det utfordrende å kommunisere kritisk informasjon tydelig og effektivt.⁶ I mange tilfeller mangler det også standardiserte rapporteringsrutiner ved overlevering av OHCA-pasienter fra EMS til ED, noe som fører til store variasjoner i kommunikasjonen.⁷ Studier viser at nøkkelinformasjon ikke blir vurdert i opptil 86 % av overleveringene ved hjertestans utenfor sykehus.⁸

Forskning peker samtidig på at målrettede tiltak kan gi betydelig effekt. En studie fra 2023, som omfattet mer enn 13 000 pasienter, viste at forbedret samarbeid i tverrfaglige helseteam kan redusere pasientdødeligheten med opptil 28 %.⁹ Team‑basert simuleringstrening har også vist seg å styrke samhandling i praksis, blant annet gjennom bedre kommunikasjon, tydeligere rolleforståelse og sterkere ledelse i akutte situasjoner.¹⁰

“Det er vel og bra å snakke om teamdynamikker som lukket sløyfe‑kommunikasjon og delte mentale modeller. Men før du faktisk får øvd på dette i en klinisk eller realistisk treningssituasjon, er det vanskelig å virkelig forstå hvordan det fungerer i praksis. Nettopp dette er noe vi ser igjen og igjen i programmet vårt.”

– Sarah L. Beebe, PhD, APRN, CNM, WHNPr, CHSE

Leder for Simuleringslabb for Graduate Medical Education  
Bayhealth Medical Center 

2. Bygge gjensidig respekt og forståelse

En rapport fra 2023 undersøkte hvilke faktorer som påvirker behandlingen av hjertestans utenfor sykehus. Studien samlet perspektiver fra aktører på tvers av hele nødkjeden, blant annet 911‑telekommunikatører, politi, brannvesen og ambulansepersonell.¹¹

Respondentene var samstemte i at samarbeidet og relasjonene mellom de ulike aktørene i responsystemet har stor betydning for hvordan teamarbeidet fungerer under en prehospital hendelse.¹² Flere pekte på at økt forståelse for hverandres roller, rammebetingelser og ansvar kan bidra til å styrke samhandlingen og redusere friksjon i akutte situasjoner.¹³

I rapporten beskrev en ambulansearbeider utfordringene slik:
«Mange sykepleiere og leger spør hvorfor vi ikke gjorde bestemte tiltak. Det de ofte ikke ser, er hvor begrenset arbeidsplassen vår faktisk er. I en ambulanse, eller ute i et krevende miljø der vi kanskje står lent mot en vegg, har vi få hender og svært vanskelige forhold å jobbe under. Jeg opplever at det skaper en avstand. Jeg skulle ønske det fantes en måte å gi denne innsikten og opplæringen til flere av dem vi samarbeider tett med.»¹⁴

Når ulike faggrupper samles for å simulere hjertestans‑scenarier, i stedet for å trene hver for seg, får de en langt bedre forståelse av hverandres arbeidshverdag og rammevilkår. Simulering gir en unik mulighet til nettopp dette, i et trygt miljø der teamene kan øve og lære sammen uten risiko for pasientene.

«Når vi trener side om side i simulering, senker vi tempoet nok til faktisk å anerkjenne hverandres roller i et ellers svært hektisk miljø», forklarer Jennifer McCarthy, MAS, NRP, CHSE‑A. Hun er direktør for klinisk simulering ved Seton Hall University, president og grunnlegger av 579 Solutions, og tidligere programleder for paramedikervitenskap.

Et konkret eksempel på hvordan denne tilnærmingen kan se ut i praksis, finner vi hos Winona Health i Minnesota. Helsesystemet inviterer jevnlig lokale ambulansetjenester, paramedikere og brannvesen til tverrfaglig simuleringstrening, med mål om å styrke samhandlingen på tvers av profesjoner.

«Dette er en svært god måte å begynne å integrere ulike typer helsepersonell på, og samtidig få større forståelse for andres perspektiver», sier Karla Eppler, ME‑PD, NRP, tidligere direktør for læring og utvikling ved Winona Health.

“Ofte fokuserer vi på ‘Hva er viktig for meg?’ Og realiteten er, den neste personen som skal ta vare på pasienten, har kanskje en annen prioritet eller ulike ferdigheter. Det er bra for andre å se et større perspektiv enn bare deres egne små verden.”

– Karla Eppler, ME-PD, NRP

Tidligere direktør for læring og utvikling ved Winona Health 

3. Testing og forbedring av nye HLR‑protokoller

Simulering har vist seg å være et effektivt verktøy for å teste og videreutvikle nye gjenopplivingsprotokoller før de tas i bruk på faktiske pasienter.¹⁶ Ved å trene i realistiske scenarioer kan helsevesenet identifisere svakheter, forbedre arbeidsprosesser og redusere risiko før nye prosedyrer implementeres i klinisk praksis.

Et eksempel på dette er et byomfattende initiativ som ble etablert i Boston, Massachusetts, i 2024. Her tok man i bruk Ekstrakorporal Kardiopulmonal Gjenopplivning (ECPR), en avansert behandlingsform som innebærer oppstart av venoarteriell ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO) hos pasienter som opplever hjertestans.¹⁷

Som en del av innføringen av den nye protokollen samlet man nødetatspersonell og to sykehusbaserte team, fra akuttmedisin og ECMO‑miljøet, til realistisk in situ‑simulering. Treningen foregikk i faktiske arbeidsmiljøer og hadde som mål å avdekke systemutfordringer og identifisere forbedringsmuligheter før protokollen ble brukt i reelle pasientsituasjoner.

For å øke realismen i hjertestans‑scenarioene valgte man å bruke MegaCode Kelly™‑dukken. Denne muliggjorde blant annet endotrakeal intubasjon, defibrillering, administrasjon av intravenøs og intraossøs medikasjon, samt bruk av mekanisk brystkompresjonsutstyr.

Ved å samle disse teamene til tverrfaglig in situ‑simulering, kombinert med strukturert debriefing i etterkant, klarte man å avdekke flere skjulte sikkerhetstrusler, eller ulykker som kunne ha oppstått i praksis, blant annet knyttet til:

Viktige punkter 

Tverrprofesjonell simuleringstrening er langt mer enn en hyggelig tilleggsaktivitet. Det er et nødvendig verktøy for å bygge en sterk samarbeidskultur der målet er bedre pasientutfall og økt pasientsikkerhet. Gjennom simulering får team en sjelden mulighet til å bryte ned faglige siloer, styrke samhandlingen og forbedre teamets prestasjoner i kritiske situasjoner. På sikt kan dette ha direkte betydning for utfallet ved hjertestans utenfor sykehus.

Enten du er i startfasen med din første tverrprofesjonelle simulering, eller er i ferd med å videreutvikle et etablert program, er én ting avgjørende å ha i fokus: Den beste pasientbehandlingen oppstår når ulike fagdisipliner trener sammen, lærer av hverandre og utvikler seg som ett lag.