4 spørsmål for å vurdere hvor effektiv HLR-opplæringen din er
Hvordan bruke Kirkpatrick-modellen i ditt HLR-treningsprogram?
Å skape engasjement hos deltakerne er en utfordring i all opplæring, særlig når de er nye eller trenger å friske opp ferdighetene sine. Mange instruktører i hjerte- og lungeredning kjenner godt til hvor krevende det kan være å holde oppmerksomheten oppe, spesielt når målgruppen er uten helsefaglig bakgrunn.
For mange oppleves møtet med HLR-opplæring som annerledes enn forventet. Deltakere som lærer dette for første gang, ser ofte for seg at de raskt skal komme i gang med praktiske øvelser. I stedet møter de en mer strukturert tilnærming med en nødvendig dose teori. Det kan føre til at motivasjonen faller underveis. Noen blir mer opptatt av å bestå testen enn av å bygge trygghet i ferdighetene de faktisk skal bruke senere. Spørsmålet blir derfor ikke bare hva deltakerne lærer her og nå, men om de føler seg trygge nok til å handle når det virkelig gjelder.
For å forstå og forbedre effekten av opplæringen, benytter mange seg av Kirkpatrick-modellen. Dette er en anerkjent metode som har vært brukt av pedagoger i flere tiår, nettopp fordi den gir et tydelig rammeverk for å vurdere kvalitet og læringsutbytte. Modellen tar utgangspunkt i fire enkle, men treffsikre spørsmål som hjelper deg med å identifisere hvor du kan styrke engasjementet i undervisningen.
Nedenfor ser vi nærmere på hvordan du kan bruke denne modellen i din egen opplæring, og hvordan små justeringer kan bidra til bedre læringsopplevelser i hvert eneste kurs.
1. Hvordan reagerer dine elever på HLR-opplæringen?
Ifølge Kirkpatrick-modellen er det viktig å forstå hvordan deltakerne opplever opplæringen. Ved å fange opp reaksjonene deres underveis, blir det lettere å tilpasse innholdet og legge bedre til rette for aktiv deltakelse i læringsprosessen.¹
For å styrke engasjementet i kursene dine, kan det være nyttig å ta i bruk elementer fra spillbasert læring, ofte omtalt som gamification. Dette innebærer å bruke prinsipper fra spill for å motivere deltakerne til å bli mer involvert og aktive.²
Flere studier peker på tydelige fordeler ved en slik tilnærming:
- Deltakerne opplever større eierskap til egen læring
- Opplæringen oppleves som mer motiverende og engasjerende
- Det blir enklere å følge progresjonen i ferdighetsutviklingen³
Forskning viser også at selv erfarne helsepersonell, som leger, benytter spillbaserte verktøy for å lære mer effektivt. De kan tilegne seg nødvendig kunnskap på kortere tid, samtidig som de utfordres gjennom faglig konkurranse.⁴ Dette viser at slike metoder også har stor verdi i opplæring i livreddende ferdigheter, inkludert HLR.
En viss grad av konkurranse kan bidra til å skape energi og deltakelse i undervisningen. Moderne tilbakemeldingsteknologi for HLR gjør det mulig å integrere dette på en naturlig måte, slik at læringen oppleves både mer engasjerende og mer relevant for den enkelte.

QCPR App
En app som lar deg kontrollere og få tilbakemeldinger fra QCPR-treningsdukker og AED-trenere. Få den QCPR-tilbakemeldingen du kjenner og elsker, nå både forenklet og utvidet. Forbedre debriefingen med omfattende rapportering for instruktører, og tilby en enestående treningsopplevelse for både samfunns- og profesjonelle brukere.
2. Hvordan måler du hva elevene dine har lært og ikke har lært?
Når du har fått et godt bilde av engasjementet i gruppen, handler neste steg om å forstå hva deltakerne faktisk sitter igjen med av kunnskap og ferdigheter. Kirkpatrick-modellen løfter nettopp dette frem som et sentralt spørsmål. Har deltakerne fått en tydelig forståelse av når og hvordan de skal utføre HLR på en effektiv måte?
For å kunne svare godt på dette, er det viktig å gå utover enkle bestått eller ikke bestått vurderinger. Det krever mer presise målinger av hvordan hver enkelt faktisk utfører HLR i praksis.
Moderne teknologi i treningsdukker gir i dag gode muligheter for nettopp dette. Her kan du blant annet måle brystkompresjonsfraksjon, tempo, dybde og tilbakeslag, i tillegg til kvaliteten på ventilasjonene. Denne typen data gir deltakerne konkret og umiddelbar tilbakemelding på egen innsats.
Når deltakerne får se hvordan prestasjonene deres samsvarer med anbefalte retningslinjer, blir det lettere å forstå hva som fungerer godt og hva som bør forbedres. Slik kan du bidra til at ferdighetene ikke bare læres, men også utføres riktig når det virkelig gjelder.
American Heart Association (AHA) sine retningslinjer fra 2020 lister opp viktige målinger som er knyttet til bedre overlevelse.:5
- Brystkompresjonsfraksjon (CCF): minst 60%
- Brystkompresjonshastighet: 100–120 kompresjoner per minutt
- Brystkompresjonsdybde: 5-6 cm for en gjennomsnittlig voksen
- Unngå å lene deg på brystet mellom kompresjonene for å tillate fullstendig tilbakeslag av brystet
- Ventilasjon: nok til å produsere synlig heving av brystet
Det er også relevant å reflektere over hva deltakerne tar med seg videre etter kurset. Hvor sannsynlig er det at de vil lære bort det de har lært til andre, eller fortsette å øve på ferdighetene sine over tid?
Undersøkelser viser at så mange som 70 prosent av befolkningen føler seg usikre i en nødsituasjon. Årsaken er ofte at de ikke vet hvordan de skal utføre HLR, eller at det er lenge siden de sist trente på det.
Når deltakerne får en tydelig forståelse av hva som skjer ved plutselig hjertestans, samtidig som de lærer hva de konkret skal gjøre, øker tryggheten. Kombinert med presise tilbakemeldinger og korrigeringer under praktisk trening, kan dette bidra til at flere føler seg trygge nok til å gripe inn når det virkelig gjelder.
3. Hvor godt anvender elevene dine HLR-opplæringen sin?
Det tredje nivået i Kirkpatrick-modellen handler om å vurdere hva som faktisk skjer etter at opplæringen er gjennomført. Spørsmålet er ikke bare hva deltakerne har lært, men om de overfører kunnskapen til handling. Vil de bruke ferdighetene sine hvis de står overfor en person med plutselig hjertestans?
Forskning viser at mange vitner til akutte situasjoner velger å ikke gripe inn. I dag er det kun 46 prosent av personer som rammes av hjertestans utenfor sykehus som får HLR fra en tilskuer.⁷
For å forstå dette bedre har American Heart Association gjennomført studier som ser nærmere på hvorfor mange nøler med å handle.⁸ Respondentene peker på flere årsaker, blant annet:
"Å bryte ned de psykologiske barrierene som frykt og usikkerhet kan bidra til å redde langt flere liv. Selv enkel HLR kan utgjøre en forskjell, og er alltid bedre enn å ikke gjøre noe."9
Dr. Rob Rosenbaum, emergency doctor with Christiana Care Health System and EMS director for New Castle County, Delaware
For instruktører betyr dette å legge enda større vekt på å bygge selvtillit hos deltakerne. Det handler ikke bare om å forstå teknikken bak god HLR, men om å føle seg trygg nok til å bruke den i praksis.
Selvtillit utvikles gjennom gjentatt trening, tydelige tilbakemeldinger og bekreftelse på hva som gjøres riktig. Når deltakerne får mulighet til å øve flere ganger og samtidig får konkret veiledning underveis, styrkes både ferdighetene og tryggheten i egne beslutninger.
4. Oppnår du den effekten du ønsker?
Når du vurderer resultatene av opplæringen din, er det ultimate målet enkelt, men avgjørende: hvor mange liv som kan reddes. I USA rammes en person av hjertestans utenfor sykehus omtrent hvert halvannet minutt.¹⁰ I fire av fem tilfeller skjer dette i hjemmet, ofte med familie eller venner til stede.¹¹
Som HLR-instruktør har du en unik mulighet til å gjøre en reell forskjell. Gjennom å skape engasjerende læringsopplevelser, bygge trygghet og gi deltakerne riktig verktøy og kompetanse, legger du grunnlaget for handling når det virkelig gjelder.
Målet er at deltakerne ikke bare forlater kurset med ny kunnskap, men også med motivasjon og selvtillit til å bruke den. Når opplæringen oppleves relevant, praktisk og meningsfull, øker sannsynligheten for at de handler raskt og riktig hvis de en dag står i en akutt situasjon.
Er lavt engasjement i klasserommet en utfordring?
Føler du at elevene dine forlater HLR-opplæringsprogrammet mindre inspirerte enn da de kom inn? Bruk disse tipsene for å fange og holde på elevenes oppmerksomhet.

Vil bidra til å gjøre HLR-treningen mer effektivt

Vil du ha mer innhold som dette?
Registrer deg for å få oppdateringer på e-post fra Laerdal Medical. Du kan identifisere interessene dine og få nytt utdanningsinnhold, oppdateringer, arrangementsinformasjon og så videre.
Referanser
- American Red Cross. (2017). CPR training. Retrieved from http://www.redcross.org/take-a-class/cpr/cpr-training
- Learning Theories. (2016). Gamification in education. Retrieved from https://www.learning-theories.com/gamification-in-education. html
- Ibid
- Patten, B. (2015). How health care can benefit from gamification. Training Industry, Inc. https://www.trainingindustry.com/e-learning/ articles/how-health-care-can-benefit-from-gamification.aspx
- American Heart Association. (2020). 2020 American Heart Association Guidelines for Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care, Part 3: Adult Basic and Advanced Life Support. Circulation, 142:S366–S468. DOI: https://doi.org/10.1161/CIR.0000000000000916
- American Heart Association. (2014). CPR Statistics. Retrieved from http://www.heart.org/HEARTORG/CPRAndECC/Whatis%20 CPR/CPRFactsandStats/CPR-Statistics_UCM_307542_Article.jsp#.WZLwxlWGOUl
- American Heart Association. (2017). 2017 hands-only cpr fact sheet. Retrieved from http://cpr.heart.org/idc/groups/ahaeccpublic/@wcm/@ecc/documents/downloadable/ucm_493890.pdf
- American Heart Association News. (2017). Most americans afraid to perform cpr. Retrieved from http://news.heart.org/manyamericans-afraid-to-perform-cpr/
- Haelle, T. (2015). Bystander cpr doubles cardiac arrest survival rates. Everyday Health. Retrieved from http://www.everydayhealth. com/news/bystander-cpr-doubles-cardiac-arrest-survival-rates/
- Ibid
- American Heart Association. (2017). See reference #7.