World Patient Safety Day
Tryggere helsepersonell, tryggere pasienter
Over hele verden har helsetjenesten blitt utfordret av COVID-19. Helsearbeidere som er i frontlinjen i kampen mot korona-pandemien opplever økt risiko for infeksjon og for noen har det endt med dødsfall. Arbeid i stressende omgivelser øker belastningen på både fysisk og mental helse, noe som gjør helsearbeidere mer utsatt for å gjøre feil som kan føre til pasientskade.
På verdens pasientsikkerhetsdag ønsker vi å belyse World Health Organization sin oppfordring til handling for å bedre sikkerheten til helsepersonell som igjen vil bedre pasientsikkerheten. Hvis helsepersonell ikke føler seg trygg så vil det være vanskelig å holde pasientene trygg.
Pasienter blir skadet under behandling
Millioner årlige pasientsikkerhetshendelser
Milliarder i årlig kostnad på grunn av medisinske feil
Hvorfor forbedre pasientsikkerheten?
Det er 1:300 sjanse for at en pasient blir skadet på et sykehus
1 av 4 pasienter blir skadet mens de mottar behandling i helsevesenet
Helserelaterte infeksjoner forekommer hos 14 av 100 pasienter
Mer enn 40 millioner bivirkninger oppstår hos pasienter under innleggelse på sykehus
Å få muligheten til å øve
En av de største utfordringene for å forbedre pasientsikkerheten er muligheten til å øve. Kliniske praksisplasser spesielt innen sykepleieutdanningen, blir stadig mer begrenset. Selv om behovet for helsearbeidere øker, på grunn av en aldrende befolkning.
Ikke bare er muligheten til å øve avgjørende, men også muligheten til å øve på en trygg måte uten å sette pasientene i fare. Simuleringsbasert opplæring gjør det mulig for studenter, leger, sykepleiere og annet helsepersonell å integrere kognetiv læring med praktisk øving uten risiko for pasientene.
Å redusere medisinske feil og forbedre pasientsikkerheten er viktige elementer i pasientomsorgen, men ikke de eneste. Å gi optimal pasientpleie innebærer også å avdekke latente sikkerhetstrusler, tilrettelegge teamarbeid og kommunikasjon, og å sikre at profesjonell kompetanse ikke bare opprettholdes, men også forbedres.
Simuleringsbasert opplæring
Simulering er en utdanningsmetode og ikke en teknologi. Metoden har fått bred anerkjennelse innen helseutdanning som et verktøy for å styrke klinisk kunnskap, ferdigheter, forbedre teamkommunikasjon og beslutningstaking. Simulering som metode kan også brukes for å standardisere opplæring, oppfylle bevisbaserte retningslinjer og for å nå læringsmålene. Det er et skifte i tankegangen fra hva simulering kan gjøre, til hvordan simulering kan brukes for å forbedre pasientbehandlingen.
Virker simulering?
Helseopplæring har tradisjonelt støttet seg på "se og lær", en form for undervisning som fokuserer på å formidle kunnskap. Simuleringsbasert opplæring gjør at kunnskapen blir levende - levende i en en setting som er laget for å imitere virkelige kliniske møter og realistiske opplevelser, der klinikere kan forbedre sine individuelle og teamferdigheter uten å utgjøre en risiko for virkelige pasienter.