Gå til innhold

Hva er translasjonell simulering?

Hva skiller denne tilnærmingen fra mer tradisjonell bruk av simulering?

Tradisjonelt har simulering hatt fokus på å styrke individuell kunnskap og teamferdigheter. Translasjonell simulering går et steg videre ved å bruke simulering aktivt for å avdekke utfordringer, forbedre systemer og utvikle en tryggere og mer effektiv pasientbehandling.

“Begrepet translasjonell simulering brukes om helsesimulering som har et tydelig mål om å forbedre pasientbehandling og helsesystemer. Dette gjøres ved å identifisere utfordringer knyttet til sikkerhet og ytelse, og ved å utvikle og gjennomføre simuleringsbaserte tiltak, uavhengig av hvor og hvordan simuleringen gjennomføres.” 1

- Dr. Victoria Brazil

Direktør, Bond Translational Simulation Collaborative; Professor i akuttmedisin og direktør for simulering, Bond University

Dr Victoria Brazil circle

Utviklingen av simulering i helsevesenet

Simulering har lenge vært et viktig verktøy i helsevesenet. Det brukes til å trene studenter i grunnleggende kliniske ferdigheter og til å forberede team på sjeldne og krevende situasjoner. Gjennom dette har simulering bidratt til økt kompetanse, trygghet og handlingsberedskap.

Samtidig ser vi at mange av dagens utfordringer i helsetjenesten ikke først og fremst handler om den enkeltes kunnskap. De oppstår i møtet mellom mennesker, systemer og arbeidsprosesser, der kompleksitet, kommunikasjonssvikt og ineffektive rutiner kan få store konsekvenser.

Det er i møte med disse utfordringene at translasjonell simulering får sin betydning.

Hva er translasjonell simulering?

Begrepet ble introdusert av Dr. Victoria Brazil og videreutviklet av eksperter som Dr. Andrew Petrosoniak og Christopher Peter Nickson. Translasjonell simulering handler om å bruke simulering ikke bare til opplæring, men også som et verktøy for å forbedre hvordan helsetjenester faktisk leveres.

Denne tilnærmingen bygger en bro mellom arbeidet som skjer i frontlinjen og utformingen av systemene rundt. Den gir team mulighet til å teste nye ideer, avdekke risiko og utvikle tryggere og mer effektive arbeidsmåter i praksis.

Dr. Victoria Brazil peker på at simulering kan tas et steg videre ved å kobles tettere til helsevesenets prioriteringer og pasientutfall. Dette skjer når simulering brukes både til å identifisere utfordringer og til å prøve ut tiltak, uavhengig av hvor simuleringen gjennomføres.

En enkel måte å forstå det på er at translasjonell simulering bidrar til å omsette innsikt fra simulering til bedre strukturer i helsetjenesten. Målet er ikke bare bedre læring, men bedre systemer og bedre resultater for pasientene.

 

Tradisjonell simulering

  • Kompetanseutvikling
  • Fokuserer på enkeltindivider og team
  • Utdanningsmål
  • Ofte på et simulerings senter
  • Måles ved kunnskaps- eller ferdighetsutbytte

Translasjonssimulering

  • Kompetanseutvikling
  • Fokuserer på systemer og prosesser
  • Mål om pasientbehandling og sikkerhet
  • Ofte in-situ (i kliniske omgivelser)
  • Måles ved innvirkning på kliniske resultater eller systemytelse

Hvorfor dette er viktigere enn noensinne

Translasjonell simulering gir helseteam nye muligheter til å styrke både praksis og systemer. Gjennom målrettet bruk av simulering kan de:

  • Avdekke svakheter i systemene før de fører til pasientskade
  • Teste protokoller og utstyr før de tas i bruk
  • Utforme bedre kliniske omgivelser med utgangspunkt i brukernes behov
  • Innføre endringer i praksis gjennom gjentatt trening i realistiske situasjoner
  • Styrke samarbeid og kommunikasjon når det virkelig gjelder

Med andre ord stiller translasjonell simulering et mer grunnleggende spørsmål. Det handler ikke bare om klinikere vet hva de skal gjøre. Det handler også om systemene rundt faktisk gjør dem i stand til å gjøre det på en trygg og effektiv måte.

Tradisjonelt har mange forbundet simulering med utdanning og opplæring. Fokuset har vært på selve handlingene. Translasjonell simulering utvider perspektivet til også å omfatte omgivelsene og systemene der arbeidet utføres, og hvordan disse kan forbedres for å støtte bedre pasientbehandling.

"Det er ikke tilstrekkelig å lære en enkeltperson hvordan en prosedyre skal utføres. For å avdekke skjulte sikkerhetsrisikoer og utfordringer knyttet til både system og team, må scenariene gjennomføres som in situ-simulering i det miljøet der arbeidet faktisk foregår.." 3

- Dr. Andrew Petrosoniak MSc (Med Ed), FRCPC, 
Akuttlege og teamleder for traumateamet på St. Michael's Hospital i Toronto, Canada

Andrew

Et eksempel fra virkeligheten: ombygging av traumestue i Toronto

Ved St. Michael’s Hospital ledet Dr. Petrosoniak et arbeid med translasjonell simulering for å teste utformingen av en ny traumestue før byggingen var ferdigstilt.

"Vi brukte simuleringsinformert klinisk design for å teste både den gamle og den nye traumestuen. For å gjøre dette tok vi i bruk ulike former for simulering, nøye valgt ut fra hva vi ønsket å undersøke."4

Gjennom simuleringene oppdaget teamet flere utfordringer. Utstyr var plassert slik at det hindret god kommunikasjon, monitorer var vanskelig å se, og personalets bevegelser ble begrenset i kritiske situasjoner.

Med disse erfaringene som utgangspunkt kunne teamet justere og forbedre sentrale funksjoner før rommet ble tatt i bruk.

Resultatet ble en traumestue som er tryggere og mer funksjonell, utviklet på grunnlag av reell innsikt og erfaring, ikke antakelser.

Eksempel fra virkeligheten: Obstetrisk blødning på landlige sykehus

I Nebraska avslørte et simuleringsprogram på 12 landlige sykehus mangler i respons på obstetrisk blødning—spesielt rundt tilgjengelighet av blod, plassering av medisiner og koordinering i teamet.

Gjennom in situ-simulering identifiserte personalet feil, omarbeidet sine nødhjelpsprotokoller og øvde gjentatte ganger.

"En uke etter at vårt OB-team fullførte simuleringsopplæringsprogrammet, brukte vi treningen i en postpartum blødning som krevde en massiv transfusjonsprotokoll. Simuleringen var uvurderlig." 5

— Lege innen fødselshjelp/gynekologi, Bryan Health

Dette er translasjonssimulering i praksis: diagnostisering av gapet, samskaping av løsningen, integrering gjennom øvelse og validering i den virkelige verden.

Hvordan vet du at du driver med translasjonell simulering?

Ifølge eksperter på kvalitetsforbedring følger translasjonelle simuleringsprosjekter som regel to hovedtilnærminger:

1.Utforske og identifisere

Her brukes simulering som et verktøy for å forstå dagens praksis. Målet er å synliggjøre hvordan systemer faktisk fungerer, og å avdekke hvor det finnes risiko, svakheter eller flaskehalser.

2. Teste og implementere

I denne fasen brukes simulering til å prøve ut forbedringer i praksis. Løsninger testes, justeres og trenes på, slik at endringer faktisk fører til bedre pasientbehandling og mer velfungerende systemer.

Dr. Victoria Brazil beskriver translasjonell simulering som en form for helsesimulering med et tydelig mål om å forbedre både pasientbehandling og helsesystemer. Dette oppnås ved å identifisere utfordringer knyttet til sikkerhet og ytelse, og ved å utvikle tiltak basert på simulering. Tilnærmingen er fleksibel og kan brukes uavhengig av hvor eller hvordan simuleringen gjennomføres.

Samtidig er translasjonell simulering tett knyttet til arbeidet med kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Den bygger bro mellom opplæring og praksis, og omfatter også tiltak som påvirker atferd i klinisk arbeid og bidrar til bedre pasientresultater. 6

Translasjonell simulering erstatter ikke tradisjonell opplæring. Den bringer simulering nærmere den kliniske hverdagen og retter oppmerksomheten mot det som til syvende og sist betyr mest, nemlig å forbedre systemer og resultater for pasientene.

Komme i gang med translasjonell simulering

Har du allerede et simuleringsprogram, finnes det gode muligheter for å videreutvikle det slik at det får enda større effekt i praksis:

 

1

Involver flere enn utdanningsmiljøet
Inviter inn kvalitetsledere, klinikere fra frontlinjen, drift og fasiliteter, samt ansvarlige for pasientsikkerhet. Målet er å forbedre pasientbehandlingen, ikke bare kompetansen.

2

Ta utgangspunkt i det virkelige arbeidsmiljøet
Gjennomfør in situ-simuleringer i de enhetene, rommene og arbeidsprosessene du ønsker å forbedre. Følg nøye med på samspill i teamet, bruk av utstyr og eventuelle forsinkelser.

3

Gjør systemperspektivet til en fast del av debriefen
Still spørsmål som går utover individuelle prestasjoner. Undersøk hva i prosessene som fungerte og hva som skapte utfordringer. Hva støttet arbeidet, og hva sto i veien.

4

Følg med på resultater som betyr noe
Se forbi deltakernes opplevelse av mestring. Mål endringer i responstid, registrerte nestenulykker, identifiserte risikofaktorer som er håndtert og utvikling i pasientutfall..

5

Del erfaringene videre
Gjør funnene tilgjengelige for andre. Selv små forbedringer, som bedre organisering av utstyr eller mer effektive overleveringer, kan inspirere til større endringer på tvers av avdelinger og organisasjoner.

Hovedpoeng

Tradisjonell simulering utvikler mennesker. Translasjonell simulering utvikler systemer. Begge deler er viktige, men sammen åpner de for et helt nytt potensial i arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet.

For deg som ønsker å ta neste steg, handler dette om mer enn opplæring. Det handler om å bruke simulering aktivt for å forbedre hvordan helsetjenester faktisk leveres.

Er du klar for å løfte blikket fra enkeltferdigheter til helhetlige systemforbedringer, kan translasjonell simulering være veien videre mot tryggere og mer velfungerende pasientbehandling.

Klar til å revurdere ditt neste QI-initiativ? Kontakt oss for å utforske hvordan du kan starte med simulering.

Vi vil håndtere dine personlige kontaktopplysninger med forsiktighet som beskrevet Laerdal's Privacy Policy.

Vi vil håndtere dine personlige kontaktopplysninger med forsiktighet som beskrevet Laerdal's Privacy Policy.

Referanser

  1. Brazil, V. (2017). Translasjonssimulering: ikke “hvor?” men “hvorfor?” Et funksjonelt syn på in situ-simulering. Advances in Simulation, 2(1). https://doi.org/10.1186/s41077-017-0052-3
  2. Samme verk.
  3. In Situ Simulation – Del 1: Kvalitetsforbedring gjennom simulering. (2018, 23. januar). EM Sim Cases. https://emsimcases.com/2018/01/23/in-situ-simulation-part-1-quality-improvement-through-simulation/
  4. Hicks, C. (2020, 17. november). HumanFact0rz - Fremtiden er simulert: Bryte lenkene til dårlig klinisk design av Chris Hicks. EMCrit Project. https://emcrit.org/emcrit/breaking-the-shackles-of-bad-clinical-design/
  5. Case Study: Høyteknologisk OB-simuleringstrening utdanner OB-team, forbedrer kvaliteten på helsetjenester i landlige områder. (u.å.) Bryan Health. https://www.bryanhealth.com/app/files/public/0e55e9f8-2e84-4155-bcf9-8a4c65fcfd11/rural-ob-simulation-case-study.pdf
  6. Brazil, V. (2017).  Translasjonssimulering: ikke “hvor?” men “hvorfor?” Et funksjonelt syn på in situ-simulering. Advances in Simulation, 2(1). https://doi.org/10.1186/s41077-017-0052-3