Simulering forbindes ofte med utvikling av individuelle ferdigheter. Brukt strategisk har simulering imidlertid et langt større potensial. Det kan avdekke systemsvikt, legge til rette for felles problemløsning og bidra til tryggere og mer pålitelig pasientbehandling på tvers av hele helsesystemer. På denne måten blir simulering et verktøy som ikke bare styrker enkeltpersoner, men som også omsetter læring til konkrete forbedringer i organisasjonens samlede ytelse.

“Translasjonssimulering kan fungere som et diagnostisk verktøy i helsesystemer ved å identifisere forhold som hindrer god pasientbehandling og evaluere effekten av tiltak som settes inn. Når den brukes målrettet, gir translasjonssimulering et bredt spekter av forbedringstiltak på individ-, team- og systemnivå, helst integrert i en helhetlig translasjonsvitenskapelig modell.”¹  

Dr. Victoria Brazil

Direktør, Bond Translational Simulation Collaborative; professor i akuttmedisin og direktør for simulering, Bond University

Hvorfor trening alene ikke er nok

Simulering har lenge vært et sentralt verktøy i opplæringen av klinikere i helsevesenet. Særlig brukes det til å forberede team på hendelser med høy risiko eller lav forekomst, som i fødselshjelpen, akuttmottak, nyfødtomsorg og intensivavdelinger. Riktig brukt er simulering svært effektivt for å bygge ferdigheter som muskelminne, trygghet i rollen og evne til kritisk tenkning under press.

Likevel ser stadig flere sykehus at svikt i pasientsikkerhet og kvalitet ofte ikke skyldes manglende kunnskap eller ferdigheter hos enkeltpersoner. I stedet handler det om utfordringer i systemene rundt dem: 

Slike problemer kan ikke løses ved mer trening alene. De krever en tilnærming som gjør det mulig å observere hvordan hele systemet fungerer i praksis. Nettopp her gir simulering en unik mulighet ved å la organisasjonen se sine egne prosesser i aksjon.

Bruk simulering som et verktøy for diagnostikk og design

“Dette er en måte å sikkerhetsteste helsesystemet på, på samme måte som man tester en bil for å sikre at den er så trygg og effektiv som mulig. Det ga oss mulighet til å rette opp feil, slik at når virkelige traumepasienter ble involvert, var den mest sannsynlige effekten bedre behandlingsresultater..”² 

- Dr. Andrew Petrosoniak MSc (Med Ed), FRCPC, 
Akuttlege og leder for traumeteamet ved St. Michael's Hospital i Toronto, Canada

Kort sagt kan simulering brukes til mer enn å øve innenfor eksisterende rammer. Det kan også være et kraftfullt verktøy for å forbedre selve systemet. Ved å teste arbeidsflyt, samhandling og strukturer i trygge omgivelser, blir det mulig å identifisere svakheter og forbedre løsninger før de får konsekvenser for pasientene.

Denne tilnærmingen, ofte omtalt som translasjonell simulering, handler om å bruke simulering målrettet for å forstå og forbedre helsesystemer.

I motsetning til tradisjonell opplæring ligger fokuset her ikke bare på individets ferdigheter, men på hvordan systemene fungerer i praksis og hvordan de kan designes for å støtte bedre pasientbehandling.

Virkelige eksempler der simulering avdekket systemfeil

1. Pediatrisk akuttrespons – én sikkerhetstrussel per 1,2 simuleringer”

Ved en pediatrisk akuttavdeling på et større amerikansk sykehus ble det gjennomført in situ-simuleringer for å teste beredskapen ved kritiske nødsituasjoner. Øvelsene avdekket en rekke sikkerhetstrusler knyttet til blant annet arbeidsflyt, kommunikasjon og tilgjengelighet på ressurser.

Funnene viste tydelig at utfordringene ikke handlet om manglende kunnskap eller ferdigheter hos helsepersonellet. De var i stedet forankret i prosesser og systemdesign. På bakgrunn av dette gjorde teamet målrettede endringer i blant annet avdelingslayout, kommunikasjonsprotokoller og tilgang til nødvendig utstyr. Resultatet var over 1 000 sammenhengende dager uten registrerte sikkerhetshendelser..³

2. St. Michael’s Hospital – Ombygging av traumerom

I forbindelse med ferdigstillelsen av et nytt traumerom tok Dr. Andrew Petrosoniak og teamet hans i bruk simulering for å teste romutforming, utstyr og teamflyt før rommet ble tatt i ordinær bruk.

– Vi mener det er avgjørende å simulere realistiske scenarioer for å teste både utstyr og fysiske omgivelser. Slik kan vi være trygge på at rommet fungerer slik vi forventer før vi åpner det for pasientbehandling. Målet er å vite at alle systemer faktisk er klare, forklarte Dr. Petrosoniak.

Gjennom simuleringene ble over 150 latente sikkerhetstrusler identifisert og håndtert før én eneste pasient hadde vært inne i rommet.

– St. Michael’s ligger helt i front når det gjelder å involvere kliniske team i utformingen av behandlingsrom. Vi er svært takknemlige for den sikkerhetsorienterte tilnærmingen hos teamet for operativ beredskap, og for at vi har et simuleringsprogram som gjør denne typen arbeid mulig, sier Dr. Petrosoniak.

3. Sykehus i landlige områder i Nebraska – Respons på fødselsblødning

Et simuleringsbasert kvalitetsforbedringsinitiativ, gjennomført ved 12 landlige sykehus i Nebraska, bidro til å avdekke svakheter i håndteringen av postpartumblødning. Gjennom realistiske simuleringsøvelser ble det identifisert mangler i eksisterende protokoller, blant annet knyttet til forsinket blodoverføring, ulik bruk av blødningsvogner og uklare roller når situasjonen eskalerte.

Funnene gjorde det mulig å justere både prosesser og ansvarsfordeling, og styrket beredskapen ved alvorlige fødselskomplikasjoner.

En fødselslege delte:

“En uke etter at vårt fødselsteam fullførte opplæringen, håndterte vi en reell postpartumblødning. Simuleringen viste seg å være uvurderlig..”⁶

Hvilke systemproblemer kan simulering hjelpe med å løse?

Hvordan kan simulering brukes til å løse systemproblemer?

Hvordan går man konkret frem for å bruke simulering til å forbedre systemer, ikke bare enkeltpersoners ferdigheter? Nedenfor følger en praktisk fremgangsmåte for simuleringsledere, kvalitetsforbedringsansvarlige og kliniske team som ønsker å identifisere svakheter i egne systemer og omsette innsikt til varig forbedring.

Systemsvikt er ikke alltid synlig på papiret. Først når arbeidet settes i spill, blir svakhetene tydelige. Simulering gjør disse utfordringene synlige og mulig å løse. Ved å bruke simulering aktivt kan helseorganisasjoner redesigne arbeidsflyt og omsorgssystemer som fungerer bedre, både for pasientene og for teamene som jobber der.

Er du klar til å se på ditt neste kvalitetsforbedringsinitiativ med nye øyne? Ta kontakt med oss for å utforske hvordan simulering kan være et naturlig utgangspunkt for varig forbedring.