Laerdal Medical Resuscitation Quality Improvement (RQI) Program
3:49
En banebrytende ny metode for gjenopplivningstrening
Kvalitet
For mange helseansatte, er ikke HLR en del av den vanlige kliniske hverdagen. For noen er HLR svært sjelden aktuelt, utenom HLR-kurs som gjennomføres hvert eller annethvert år (1). Forskning viser at kvaliteten på kompresjoner og ventilasjoner svekkes når ferdighetene ikke er i bruk og det samme gjelder den generelle kvaliteten på HLR. Dette kan skje allerede 3 måneder etter opplæring (2).
Samsvar med gjeldende protokoll
Hvordan kan helseinstitusjoner sikre at det gis HLR av god kvalitet og vise at protokoller følges? Helsepersonell har travle dager og må bruke utallige timer på å samle, bekrefte og dokumentere oppmøte - noe som kreves for ekstern og intern rapportering.
Kostnad
Tradisjonell HLR-opplæring foregår ofte utenfor arbeidsstedet. Dette koster på flere plan. Helsepersonell må forlate avdelingen for å delta og instruktører skal ha betaling. I tillegg brukes det mindre tid hos pasientene, noe som igjen kan gå utover pasientomsorgen.
RQI gjør det mulig for helsepersonell å lære gjennom korte, hyppige intervaller - kjent som lavdose-høyfrekvent opplæring. Skills Station (Ferdighetsstasjoner) plasseres på egnede steder på arbeidsplassen og brukes til å gjennomføre kvartalvise ferdighetsvurderinger. Disse tar gjennomsnittlig 10 minutter å gjennomføre og ferdighetsstasjonen står tilgjengelig for trening hele døgnet. Brukere får verbal og visuell tilbakemelding i sanntid mens kompresjoner og ventilasjoner utføres. HLR-kvaliteten måles og det gis en skår.
En studie i pediatri viste at korte og hyppige opplæringsøkter, mer enn doblet opprettholdelsen av høy kvalitet på HLR-ferdigheter (3).
RQI har kraftig databehandlingsverktøy, som f.eks. dedikert opplæringsbehandling og analyseverktøy. I tillegg til sanntids-tilbakemelding til bruker, gir dette en visuell analyse av organisatoriske, avdelingsmessige og individuelle ytelsesdata som kan måles over tid.
Disse rapportene vil også identifisere mål for kvalitetsforbedringstiltak som er svært verdifulle når det gjelder revisjons- og ledelsesrapportering.
Med RQI blir opplæringen selvstyrt og kommer til brukeren. Helsepersonell kan dermed bli på arbeidsplassen, opplæring kan tilpasses arbeidsdagen og gjennomføres der det er mest praktisk. Data fra allerede implementert RQI-programmer viser at opplæringen nå foregår 24/7 og med opplæringstopper rundt skiftbytte.
Dette frigjør også tid og penger for instruktører og fakultetslærere som kan bruke ressurser på teamopplæring og risikoområder i stedet for grunnleggende ferdigheter.
Se for deg at du ga 1000 ansatte årlig opplæring i grunnleggende HLR i tre og en halv time hver. Ved å implementere RQI-programmet, kunne du redusere opplæringen med minst en time per person, som et minimum. Det er reduksjon på ett tusen timer - per år.
Tusen timer på mer pasientomsorg.
To år etter implementeringen av RQI-programmet ved sykehuset Texas Health Resources i Dallas, Texas, har de oppnådd:
Personalet ved Texas Health Resources omfavner RQI-programmet og ønsker ikke gå tilbake til klasserombasert opplæring, da programmet oppfyller deres behov for kvalitetsforbedring av HLR.
For å oppfylle nasjonale standarder for sikkerhets- og kvalitetshelsetjenester (NSQHS), tok Cabrini Health i Australia RQI-programmet i bruk for hele staben av helsepersonell.
100 % av personalet fullførte opplæring og data viste at opplæringen foregikk 24/7, med opplæringstopper rundt skiftbyttene.
Ved hjelp av RQI oppnådde de et "bestått med glans"-bevis i sin sykehusgodkjennelsen.
Matt Johnson, Cabrini Health, Australia
Paramedic exposure to out-of-hospital cardiac arrest is rare and declining in Victoria Australia. Dyson et al. 2015. Resuscitation 89, 93-98.
Part 16: Education, Implementation, and Teams 2010 American Heart Association Guidelines for Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care. Bhanji et al. Circulation. 2010;122(suppl 3):S920-S933
Low-Dose, High-Frequency CPR Training Improves Skill Retention of In-Hospital Pediatric Providers. Sutton et al. Pediatrics. 2011;128:e145-e151