Innen helseutdanning skjer det nå et tydelig skifte: overgangen til kompetansebasert utdanning (CBE). Dette er et svar på behovet for å ruste nyutdannede bedre til å håndtere kompleksiteten i virkelige situasjoner. CBE handler ikke bare om hva studentene vet – det handler om hva de faktisk kan gjøre i praksis.

Men hvor passer simulering inn i dette bildet? Simulering har lenge vært en sentral del av opplæringen i helsesektoren, og nå stilles spørsmålet: hvilken rolle spiller den i en kompetansebasert tilnærming?

Et nylig webinar arrangert av Society for Simulation in Healthcare (SSH) og deres arbeidsgruppe for Simulation Grounded Competency-Based Education, tok for seg nettopp dette. Ekspertene Curtis Nickel MD, Med, FRCPC, Marie Gilbert, DNP, RN, CHSE-A, FSSH, og Brian Mann, EdD, MS, PA-C delte sine erfaringer og innsikter om fremveksten av CBE, simuleringens nøkkelrolle, og hvilke utfordringer og muligheter som ligger foran oss.

I denne artikkelen får du en oppsummering av webinaret og de viktigste læringspunktene – nyttig for deg som ønsker å ta steget videre mot kompetansebasert utdanning.

. 

Hvorfor vokser interessen for kompetansebasert utdanning?

Kompetansebasert utdanning får stadig større gjennomslag – og utviklingen skyter fart.
«Jeg tror veksten er tydelig nå, men den har vært på vei en stund,» sa Marie. Hun beskrev utviklingen som noe som kan nærme seg et "tsunamistadium".

Innen sykepleie skyldes denne veksten blant annet en økende bevissthet om gapet mellom teori og praksis. Det er et skifte bort fra innholdstunge utdanningsprogrammer som tester hukommelse, og over mot å sikre at nyutdannede faktisk kan anvende kunnskapen i virkelige situasjoner. Bekymringer rundt hvor godt forberedt helsepersonell er på arbeidslivet, er en viktig drivkraft. I USA har akkrediteringsorganer som AACN og CCNE begynt å stille krav om CBE, noe som ytterligere akselererer utviklingen.

Innen medisin har mange videreutdanningsprogrammer internasjonalt allerede tatt i bruk milepæler og såkalte Entrustable Professional Activities (EPAs). Nå forventes det at denne tilnærmingen også vil påvirke grunnutdanningen.

Simulering – en naturlig del av kompetansebasert utdanning

Ekspertpanelet var enige om at simulering passer svært godt inn i kompetansebasert utdanning (CBE). "CBE er et overordnet rammeverk og en plan som simulering passer perfekt inn i", forklarte Curtis. Grunnen til at det passer så godt, er at mange av de sentrale prinsippene – tankesettet og nøkkelkonseptene bak CBE – også er grunnpilarer i simulering som læringsmetode.

Disse pilarene inkluderer:

• En læringsmetode med fokus på den enkelte
• Tydelig definerte læringsmål
• Skalerbarhet og fleksibilitet tilpasset den enkeltes behov
• Fokus på hva studenten faktisk kan gjøre med kunnskapen sin

Curtis utdypet at simulering bidrar til å flytte fokus fra et systembasert utdanningsløp – der progresjon ofte måles i tid – til en individuell læringsreise der målet er å nå konkrete kompetansemål.

“Nå handler det om deg – og din individuelle læringsreise. Hvordan kommer vi fra startpunktet til målet? Ikke alle vil følge samme vei, og nettopp det gir oss muligheten til å bruke simulering på måter som allerede er godt etablert – og som passer perfekt inn i kompetansebasert utdanning."

 

– Curtis Nickel, MD, Med, FRCPC

University of Ottawa/The Ottawa Hospital, US

Marie la til at simulering gir rom for refleksjon – noe som er avgjørende for å forstå hvorfor en student utførte en handling. Det handler ikke bare om å gjøre det "riktige", men å gjøre det av riktige grunner. Refleksjonen gjør det mulig for undervisere å vurdere ikke bare selve handlingene, men også hvordan studenten anvender kunnskap og utøver kritisk tenkning.

Fra enkeltvurdering til helhetlig læringsprosess

Et sentralt og utfordrende område innen kompetansebasert utdanning (CBE) er hvordan man nøyaktig kan vurdere kompetanser ved hjelp av simulering.
Panelet var enige om at den tradisjonelle forståelsen av "summativ vurdering" – som én enkelt, avgjørende test – må revurderes i lys av CBE.

Brian foreslo at "summativ" heller bør forstås som en oppsummering av vurderinger fra flere ulike metoder over tid – på samme måte som i en lærlingmodell. Det handler om å se hele bildet.

«Husk: dette er ikke noe man gjør én gang og er ferdig med,» sa Brian. «Vi må slutte å tenke slik. Vi må sette sammen alle delene. Hele bildet er summasjonen – slik ser jeg det.»

Data, verktøy og avdekking av mangler

Å innføre kompetansebasert utdanning (CBE) genererer store mengder data. Å håndtere og forstå disse dataene er nettopp der teknologi blir avgjørende. Det trengs verktøy for å samle inn både eksamensresultater og data fra simuleringer.

Panelet påpekte at verktøyene og prosessene fortsatt er under utvikling, og at mange utdanningsprogrammer først oppdager manglene etter hvert som de implementerer CBE.

“Vi står midt i en tid der dataanalyse spiller en stadig viktigere rolle.
Det gir en unik mulighet til å bruke datainnsamling og analyse for å få dypere innsikt – ikke bare i den enkelte student, men i hele utdanningsløpet: simuleringene, undervisningen, læreplanen og alle involverte..”

 

– Brian Mann, EdD, MS, PA-C

Philadelphia College of Osteopathic Medicine, US

Hva som regnes som "nyttige data" i kompetansebasert utdanning (CBE) er helt avgjørende. Nyttige data må ha en direkte kobling til de definerte kompetansene – som igjen bør være knyttet til sentrale arbeidsoppgaver og til slutt pasientrelaterte resultater (de høyere nivåene i Kirkpatrick-modellen). Å samle inn for mye data som ikke er meningsfullt, kan føre til utbrenthet både hos studenter og undervisere.

Slik utvikler du gode simuleringer for CBE

Når man utvikler simuleringer for kompetansebasert utdanning (CBE), anbefalte panelet følgende:

• Koble simuleringene direkte til programmets læringsmål og definerte kompetanser.
• Hold målene overordnede, men sørg for at sentrale elementer inngår i simuleringen.
• Ta hensyn til studentenes utviklingsnivå.
• Husk at simuleringen er én del av en større vurderingsstrategi over tid.
• Integrer simulering som en naturlig del av læreplanen – ikke som en ekstratilbud eller aktivitet ved siden av.

Å styrke tankesettet for utvikling og læring

Et viktig element i overgangen til kompetansebasert utdanning (CBE) er å fremme en veksttankegang – både hos studenter og undervisere.Studenter som er vant til tradisjonelle akademiske mål for suksess, som å få ting "riktig", må lære å se feil som verdifulle muligheter for læring og utvikling over tid. 

“Du må utvikle en veksttankegang som sier: ‘Ok, jeg kan ikke dette ennå – men hva må jeg gjøre for å vokse?’ For meg er dette selve kjernen i kompetansebasert utdanning – det er min viktigste lærdom."

 

– Marie Gilbert, DNP, RN, CHSE-A, FSSH

California Center for Excellence in Nursing, US

Marie påpekte at dette samsvarer med den innflytelsesrike forskeren Carol S. Dwecks konsept “The Power of Yet”.
Dette handler om troen på at ferdigheter kan utvikles gjennom innsats, læring og utholdenhet – i motsetning til et statisk tankesett, der man tror at talent er noe man enten har eller ikke har.

«Jeg mener man virkelig må gå inn i en veksttankegang der feil ses som et verktøy for å lykkes på sikt,» sa Curtis. «Simulering passer perfekt inn i dette, fordi det gir muligheter for både dem som ligger foran og dem som trenger mer tid til å utvikle seg.»

Kompetansebasert utdanning og simulering – utover akademia 

Overgangen til simulering-støttet kompetansebasert utdanning (CBE) er ikke begrenset til universiteter. Sykehus og helseinstitusjoner tar i økende grad i bruk simulering i opplæring av nye LIS-leger, erfarne spesialister og ansatte. Dette skyldes en voksende forståelse for at simulering – særlig in situ-simulering (altså simulering i det faktiske arbeidsmiljøet) – er en svært effektiv måte å trene på kritiske ferdigheter i realistiske omgivelser.

«Jeg tror vi kommer til å se mer og mer av dette,» sa Curtis. «Det er vanskeligere enn før å kunne alt. Det spiller ingen rolle hvilken profesjon du tilhører – det er så mye man må kunne, og mulighetene for praktisk erfaring er begrenset. Simulering gir nettopp den muligheten.»

Ressurser og utfordringer

Å implementere kompetansebasert utdanning (CBE) krever ressurser – både fagpersonell og ansatte som jobber med simulering. Hvor mye som trengs, avhenger av omfanget og de konkrete målene for programmet. Kreative løsninger, som omfordeling av eksisterende ressurser og bruk av kostnadseffektive treningsverktøy, kan bidra til å håndtere begrensede ressurser.

Til slutt er det viktig å være oppmerksom på regelverk knyttet til personvern og lagring av studentdata – spesielt ved bruk av videoopptak i vurderingssammenheng. Retningslinjene varierer fra institusjon til institusjon, og det er avgjørende at utdanningsstedene rådfører seg med sine juridiske avdelinger og informerer studentene om disse retningslinjene på forhånd.

.