Et intervju med Ryan Aga
Vi møtte Ryan Aga, Director of Clinical Simulation ved HealthPartners, for å snakke om hvordan simulering kan bidra til varige forbedringer innen kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Se intervjuet eller les sammendraget nedenfor.
“Jeg heter Ryan Aga. Jeg er systemomfattende direktør for simulering hos HealthPartners. Vi er et stort integrert helsesystem i det øvre Midtvesten, med base i Minneapolis og Bloomington, og i Minneapolis-St. Paul-området.”
“Jeg ser på simulering som en arena der mennesker naturlig knytter bånd. Når team samles rundt et scenario, bringes også de menneskelige erfaringene inn i læringen. Simulering gir deltakerne rom til å dele både det de mestrer godt og det de synes er utfordrende.
Etter mer enn 20 år i helsevesenet vet jeg hvor sjelden det er at team får mulighet til å stoppe opp, reflektere og lære sammen. I simulering kan de øve, gjøre feil, prøve igjen og utvikle seg som et team, med et felles mål om å gi bedre pasientbehandling.”
“Et viktig prinsipp i vårt arbeid er anbefalingen fra Joint Commission om å knytte kvalitets- og sikkerhetsarbeid tettere sammen med simulering. Tradisjonelt har disse fagmiljøene ofte arbeidet parallelt, men hver for seg. Når de samles rundt simulering, får de mulighet til å lære av hverandre, identifisere forbedringsområder og samarbeide om tiltak som styrker kvalitet, pasientsikkerhet og den samlede behandlingen av pasientene..”
“Dette har vært utrolig spennende å jobbe med. Jeg tror mye av det handler om samarbeidet vårt med kvalitets- og pasientsikkerhetsmiljøet i HealthPartners. Vi har bygget et svært godt samarbeid med vår kvalitetsdirektør, Cara, som har oversikt over kvalitetsarbeidet på tvers av sykehusene, klinikkene og tannklinikkene våre.
Jeg gikk egentlig inn på kontoret hennes og spurte: «Cara, hvor trenger dere oss i dag? Og hvor kommer dere til å trenge oss om fem eller ti år?» Gjennom sin rolle har hun kunnet identifisere, på et overordnet nivå, hvor de største mulighetene for forbedring innen kvalitet og pasientsikkerhet finnes.”
“Et av områdene Cara pekte ut, var sepsis, og spesielt et nytt initiativ knyttet til behandling av septisk sjokk. Vi utviklet en translational simulation-øvelse sammen med akuttmottaket, klinikere, leger, sykepleiere, farmasøyter, EPIC-teamet og representanter fra kvalitet og pasientsikkerhet.
Vi samlet alle rundt en felles forståelse av hvordan vi kunne forbedre behandlingen av pasienter med septisk sjokk, særlig når det gjaldt rask administrering av antibiotika.
Vi involverte teamet gjennom hele utviklingen av protokollen. Simulering ble brukt til å utvikle og teste både prosedyrer og retningslinjer, noe som ikke tradisjonelt har vært en del av simuleringsarbeidet.
Gjennom simuleringene identifiserte vi åtte ulike utfordringer der det kliniske teamet sa: «Dette fungerer ikke. Vi trenger forbedringer. Vi trenger annet utstyr eller andre ressurser for å kunne gjennomføre denne protokollen.’
Deretter justerte vi og forbedret løsningen gjennom flere runder før den ble tatt i bruk i klinisk praksis. Som kliniker vet jeg hvor fort ansatte finner egne løsninger dersom en prosedyre er utviklet uten innspill fra dem som faktisk skal bruke den. Slike omgåelsesløsninger kan innebære en risiko for pasientsikkerheten..”
“For meg handler dette i bunn og grunn om samarbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Når vi jobber tett sammen, kan vi identifisere flaskehalser og finne områder der simulering kan bidra til reell forbedring.”
“Innen simulering sitter vi sannsynligvis på noen av de mest verdifulle dataene en helseorganisasjon kan ha. Derfor er det viktig å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for flere. Gjennom simulering får vi direkte innsikt i hva ansatte i førstelinjen opplever som utfordrende, hva som bør forbedres, og hva som faktisk fungerer godt i praksis.
For en lærende organisasjon er det avgjørende å ta i bruk simulering som en langsiktig strategi. Simulering er en grunnleggende drivkraft for læring, både i utdanning og i helsetjenesten. Den gir oss tilgang til et rikt kunnskapsgrunnlag som bør deles på tvers av fagområder, nivåer og organisasjoner. Når denne innsikten brukes aktivt, kan den bidra til bedre beslutninger, kontinuerlig forbedring og i siste instans bedre pasientbehandling og økt pasientsikkerhet.”
«Jeg mener at mye av grunnlaget for bærekraften i dagens helsevesen ligger i verdibasert helsetjeneste, og alt dette bygger på kvalitet og pasientsikkerhet. Ledere har allerede sett hvilken verdi simulering har i opplæring og trening. Det neste steget er å se hvordan simulering kan brukes til langt mer enn prosedyretrening, blant annet til å støtte innføringen av ny teknologi i helsevesenet.
Vi står midt i en rask utvikling innen kunstig intelligens. Hvordan kan vi bruke simulering når AI-verktøy innføres i store helseorganisasjoner? Hvordan skal helsepersonell samhandle med disse løsningene? Og hvordan kan vi bruke simulering til å samle team og teste arbeidsflyt, på samme måte som vi lenge har brukt simulering til opplæring og utdanning?
Tradisjonelt har mange ledere sett på simulering først og fremst som et verktøy for undervisning og trening. Men simulering kan også være et kraftfullt verktøy for kvalitetsforbedring. Når vi for eksempel ser at simulering bidro til en forbedring på 25 prosent i tiden til antibiotikabehandling ved septisk sjokk, handler det om mer enn opplæring. Det handler om bedre pasientutfall, økt kvalitet og redusert belastning knyttet til krav og rapportering.
Derfor mener jeg at helseorganisasjoner bør investere enda mer i simulering som en del av kvalitetsforbedringsarbeidet. Avkastningen handler ikke bare om økonomi, men om bedre pasientbehandling, tryggere tjenester og en mer bærekraftig helsetjeneste. Simulering er ikke lenger bare noe det er fint å ha. Det er en nødvendig investering for å møte fremtidens krav til kvalitet og pasientsikkerhet..»
